Pensjonistforbundet

_Opprinnelig publisert 04. november 2020 – av Bjørg Karin Buttedahl_

  

**Folk flest tror at formålet med pensjonsreformen er at folk skal arbeide lenger. Men samordningsloven innebærer at man kan tape hele tjenestepensjonen man har spart opp etter 30-40 års arbeid, dersom man jobber for lenge.** 

Offentlig ansatte født fra 1944 til og med 1962 taper tjenestepensjon jo lenger de arbeider etter fylte 67 år. Den såkalte samordningsfellen ble innført i forbindelse med pensjonsreformen i 2011.

## Rette opp urett

Senterpartiet støtter Pensjonistforbundet og vil fjerne samordningsfellen. Partiet foreslår å endre samordningsloven. Forslaget som skal opp til votering i Stortinget 17. november innebærer en lovendring som vil rette opp den uretten som flere tusen offentlig ansatte hittil har blitt utsatt for.

Det vil også forhindre at fremtidige pensjonister født til og med 1962 vil oppleve det samme. Og det vil fjerne den negative effekten nåværende samordningslov har på arbeidslinjen, slik at flere vil ønske å arbeide lenger, i tråd med pensjonsreformens intensjon. 

[**Forslaget kommer til behandling i Stortinget 17. november.**](https://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2019-2020/dok8-201920-141l/) 

## Hvor står Frp og Ap?

SV og Rødt støtter SP, men hvor står Frp og Arbeiderpartiet i saken? Kan det bli flertall for å rette opp denne urettmessigheten, en gang for alle?

\- Vi håper også disse partiene ser den urettferdigheten ansatte i offentlig sektor blir utsatt for og at de støtter Senterpartiets forslag, sier forbundsleder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet. Alle organisasjoner for ansatte i offentlig sektor og Pensjonistforbundet har protestert på denne samordningen av pensjon helt fra den ble lansert i 2010. 

[Her finner du Pensjonistforbundets rapport om samordningsfellen som ble publisert i januar i år](https://www.pensjonistforbundet.no/kartotek/download/196-1f5393e25ac86dd5f8e7e772e5fcf11b.pdf) (PDF).

Tusenvis av pensjonister har tapt store summer på å stå lenger i arbeid, slik samfunnet ønsker. Lovendringen foreslås å tre i kraft straks, med tilbakevirkende kraft fra 1. januar 2011.

De vil fjerne samordningsfellen

_Opprinnelig publisert 15. mai 2020 – av Eyvind Frilseth og Anders Rasch_

  

Eldrerådene har rett til å uttale seg om alle saker som angår eldre. Likevel holdes de utenfor arbeidet med å bekjempe koronaviruset. En ny undersøkelse Sentio Research har gjennomført for Pensjonistforbundet viser at kun 18 prosent av landets eldreråd er tatt med på råd forbindelse med koronapandemien.

Pensjonistforbundet mener dette strider med [forskrift om kommunale og fylkeskommunale råd.](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/fra-hosten-skal-alle-kommuner-ha-rad-for-ungdom-eldre-og-personer-med-funksjonsnedsettelse/id2654792/) Vi har derfor sendt brev til regjeringen og KS, for å få vurdert lovligheten av kommunenes manglende involvering av eldrerådene.

**\- Eldrerådene skal tas med på råd i alle saker som angår eldre. Vi ber derfor regjeringen og KS om en redegjørelse for om kommunenes manglende involvering er lovlig, sier Jan Davidsen i Pensjonistforbundet.**

## Kun 18 prosent er hørt

Sentio Researchs kommuneomnibus er en undersøkelse rettet mot administrativ og politisk ledelse i alle norske kommuner.

På spørsmålet «Har eldrerådet i din kommune blitt tatt med på råd i forbindelse med koronapandemien?», svarte kun 18 prosent ja.

Hele 51 prosent svarte nei og 31 svarte vet ikke.

## Utsatt gruppe

\- Eldre er en utsatt gruppe, som i større grad enn andre er avhengig av at viruset stanses. Derfor er det nedslående å se at kommunene ikke tar dem med på råd, sier Jan Davidsen.

Pensjonistforbundet mener eldrerådene burde vært involvert i en rekke saker under koronapandemien, for eksempel smittevern, beredskap, bemanning, tilgang på helsetjenester, forebygging av ensomhet og digital opplæring av eldre.

Eldrerådene tas ikke med på råd

_Opprinnelig publisert 08. februar 2019 – av Bjørg Karin Bjåland Buttedahl_

  

Flertallet understreker at det er tradisjon for at slike avgjørelser skjer enten ved brede forlik i Stortinget, eller etter at partene i arbeidslivet eventuelt blir enige i et lønnsoppgjør. Dermed spilles ballen tilbake til partene i arbeidslivet, og en eventuell innføring av pensjon fra første krone blir satt på vent.

\- Det er synd at forslaget ikke fikk flertall. Det ville styrket pensjonssystemet og bedret inntektsgrunnlaget for fremtidige pensjonister. Pensjon fra første krone vil gi økt innskuddspensjon til om lag 1 million arbeidstakere i privat sektor. Det vil samtidig være et viktig virkemiddel for å redusere de økonomiske forskjellene blant fremtidige pensjonister, og er viktigst for arbeidstakere med lav lønn og lavest pensjonsopptjening, sier generalsekretær i Pensjonistforbundet, Harald Olimb Norman.

Arbeiderpartiet og SV, som stod bak forslaget, mener at pensjon fra første krone vil styrke arbeidslinja, og vil gjøre det mer lønnsomt å jobbe, også for lavtlønte i privat sektor.

Senterpartiet ba om et partssammensatt utvalg som skal ivareta prinsippet om pensjon fra første krone, noe som inkluderer mer enn bare opptjening fra 1 G, men også de øvrige begrensningene i privat tjenestepensjon. SP-leder Trygve Slagsvold Vedum fremhevet at de ønsker en løsning med lave kostnader, og involvering av partene i arbeidslivet.

## **Rykk tilbake til start**

Diskusjonen om pensjon fra første krone ble først tatt opp i hovedoppgjøret i 2014, men partene i arbeidslivet ble ikke enige, og saken ble utsatt til 2016. Da det heller ikke ble enighet i 2016, ble saken oversendt fra riksmekleren til statsminister Erna Solberg.

Statsministeren ville utrede fra hvilken alder og inntekt opptjening bør starte, samt hvilken varighet på arbeidsforholdet som bør gi grunnlag for å opparbeide pensjonsrettigheter. På bakgrunn av dette kom rapporten «Egen pensjonskonto og andre tilpasninger i privat tjenestepensjon» i desember 2016.

Saken om pensjon fra første krone startet altså i forhandlinger mellom partene i arbeidslivet. Da de ikke kom til enighet ble saken sendt til Stortinget. Etter behandlingen i Stortinget 7. februar har Stortinget nå sendt saken i retur til partene i arbeidslivet.

Vi er tilbake der det hele startet i 2014, og muligens blir forslaget tatt opp på nytt i hovedoppgjøret i 2020. Det står imidlertid også i Granavolden-plattformen at regjeringspartiene vil sette ned et partssammensatt utvalg for å vurdere pensjon fra første krone.

## **Fakta om obligatorisk pensjonsordning i privat sektor**

I dag er det kun krav om at det spares tjenestepensjon for den delen av lønnen som overstiger 1 G, eller om lag 100 000 kroner. Det er også vilkår knyttet til alder, stillingsprosent og lengde på ansettelsen for å få pensjonsopptjening.

Et mindretall bestående av Arbeiderpartiet, SV, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, stemte for en tilpasning av tjenestepensjonen i privat sektor til opptjeningsprinsippene i ny folketrygd. De ønsket innføring av pensjon fra første krone, og at reglene om minst 12 måneders ansettelse, minst 20-års alder og minst 20 % stilling for å få pensjon, skulle fjernes.

Pensjon fra første krone – satt på vent

_Opprinnelig publisert 15. februar 2019 – av Jan Davidsen_

  

Vi har fått årskavalkader om været og nyhetene. Ivrige pressefolk har analysert og debattert hendelsene i 2018. Det er pussig å se hvor enige mediene er om hva som har vært de viktigste temaene, sett fra deres ståsted. Det er ikke like lett å se hvor politikken slutter og underholdningen begynner. 

## **FORUTSIGBARHET**

Vi er heldige å bo i et av verdens beste land, men tar oss stadig oftere i å føye til; «for de fleste av oss». Flesteparten av pensjonistene i Norge har det bra. Det har ikke skjedd gjennom tilfeldigheter, men fordi vi gjennom politisk og faglig arbeid har utviklet og finansiert pensjonssystemer som har gitt oss forutsigbarhet i pensjonisttilværelsen. Kombinasjonen av Folketrygden og tjenestepensjonene, ikke minst etableringen av AFP, har gitt trygghet og mulighet til en god tilværelse for mange.

## **REDUSERT KJØPEKRAFT**

Kjøpekraften til pensjonistene undergraves for fjerde året på rad, parallelt med at forskjellene mellom pensjonistene øker, fordi vi regulerer pensjonene med den samme prosenten.

Når de yrkesaktive gjennom tarifforhandlingene også er med å gjennomføre reformer i kombinasjon med lønnsutvikling, så er vi som pensjonister holdt utenfor den muligheten til å påvirke og ta ansvar. På samme måte som de yrkesaktive trenger reformer, gjør det samme behovet seg gjeldende også for den eldre delen av befolkningen.

## **DIGITALT LØFT**

Innføringen av stadig mer digitalisert kommunikasjon i vårt samfunn blir ikke fulgt opp med en storstilet opplæring, spesielt rettet mot eldre. Her mangler det både vilje og penger. Det er også behov for en tannhelsereform, slik at alle grupper – også eldre – får den tannbehandlingen de trenger. Dessverre vet vi også at det er for mange som utsettes for uverdig behandling i eldreomsorgen. Disse eksemplene er den beste bekreftelsen på at vi i Norge har en aldersdiskriminerende eldrepolitikk.

## **DISKRIMINERING**

Kampen mot aldersdiskriminering i alle former er den viktigste saken for Pensjonistforbundet i denne landsmøteperioden. Vi må ha den samme muligheten som yrkesaktive til å påvirke og ta ansvar for oss selv. Ikke fordi vi vil ha mer påvirkning enn andre, men den samme.

Vi må få fjernet underreguleringen av de løpende pensjonene og få den samme muligheten til å påvirke fordelingspolitikken gjennom forhandlinger, som de yrkesaktive kan. Dersom alle prognoser slå til, vil perioden som pensjonist vare like lenge som perioden som yrkesaktiv. Da trenger vi å videreføre påvirkningsmulighetene fra arbeidslivet.

## **KUN UTGIFTER?**

I tariffoppgjørene er rettferdig fordeling et viktig prinsipp som forutsetter at partene blir enige. Derfor er det også viktig for oss at Stortinget behandler protokollen fra trygdeoppgjøret på samme måte som protokollen fra Landbruksoppgjøret.

Den generelle politiske debatten viser at mange mener at pensjonister kun er en utgiftspost. Vi har betalt skatt i alle år, trygde- og pensjonsavgiften vår, og noen har kanskje også kjøpt seg en fripolise. Vi har vært med på å etablere et pensjonsfond utland.

Når mange politikere i festlige anledninger roser pensjonister for deres frivillige innsats, har dette også en positiv økonomisk side. Da burde det være åpenbart at vi må og skal være med for å påvirke det handlerommet dette skaper. Det er tross alt våre penger.

## **STOR FLOKK**

Pensjonistforbundet har ca. 250.000 medlemmer. Sammen med SAKO-organisasjonene representerer vi ca. 262 000 medlemmer. Vi har medlemmer i alle politiske partier, og landsmøtet vårt vil at vi skal løfte våre krav inn mot de ulike partienes programprosesser foran Stortingsvalget 2021.

I år skal vi ha kommune- og fylkestingsvalg. Det er nødvendig at vi setter oss i best mulig stand til å påvirke valgene, men også den påfølgende politikken. Når regjeringen kommer med forskriften om oppgavene til nye eldreråd, må vi bruke disse maksimalt. Da må vi gjennom våre lokale lag prioritere arbeidet direkte opp mot det politiske lederskapet. Ingen skal være i tvil om våre krav, våre løsninger og vår vilje til å ta ansvar. 

## **«LEVE HELE LIVET»**

Eldreministeren har lansert det ambisiøse programmet «Leve hele livet», som skal gjennomføres i kommunene innenfor de rammer som statsbudsjettet legger. Pensjonistforbundets mange lokallag og representanter i eldrerådene må være synlige og aktive i dette arbeidet, få fakta på bordet og kreve handling til beste for kommunenes eldre.

Pensjonistforbundet skal gjennom et omfattende arbeid med å utvikle organisasjonen, bli bedre på alle nivåer, spesielt fordi potensiale vårt er så stort. Gjennom å forsterke og synliggjøre alt det gode arbeidet som gjøres, er målet vårt å få flere medlemmer og dermed øke vår innflytelse.

Kamp mot aldersdiskriminering

_Opprinnelig publisert 14. mars 2019 – av Harald Olimb Norman_

**Tjenestepensjonen reduseres faktisk måned for måned desto lenger man er i arbeid. Det hele er stikk i strid med arbeidslinjen, og gir økonomiske insentiver til å slutte i jobb når man er litt over 67 år.**

Dessverre er ikke regelverket så lett å forstå, og mange oppdager dette først etter at de har jobbet «for lenge» og pensjonen er livsvarig redusert. Et representantforslag fra Senterpartiet på Stortinget er fremmet for å sikre en lovendring som gjør at offentlig ansatte får beholde pensjonen selv om de jobber etter 67 år. [Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget leverte 5. mars sin innstilling til forslaget.](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2018-2019/inns-201819-187l/) Da forslaget ble endelig behandlet av Stortinget 13. mars, fikk det opprinnelige forslaget fra Senterpartiet kun 14 stemmer (12 SP, 1 Rødt, 1 FrP), mens 86 stemte imot. 

Tenk at sjefen spør om du kan jobbe overtid en ettermiddag. Du sier ja, bretter opp ermene og jobber i vei. Godt fornøyd med å ha gjort en ekstra innsats avslutter du jobben 3-4 timer senere. Når lønnsslippen kommer ser du et trekk i lønnen som følge av at du har jobbet overtid. Her må det være noe galt, tenker du, og tar kontakt med lønnskontoret. Nei da, ingen ting er galt. Det stemmer at din lønn er redusert. Du må jo ha skjønt at en lovendring i 2011 har gjort at du får mindre betalt desto mer overtid du arbeider.

Jeg tror de fleste er enige i at det er urimelig å få mindre lønn hvis man jobber overtid. Men med offentlig tjenestepensjon er det faktisk slik. Det er dessverre heller ikke bare snakk om noen timer overtid, men det kan være mange år med ekstra arbeid. Pensjonsutbetalingen man får når man endelig slutter å jobbe kan være langt lavere enn om man hadde gitt seg tidligere. Jobber man om lag 5 år utover fylte 67 år, kan hele tjenestepensjonen man har brukt minst 30 år på å tjene opp være borte vekk.

Flertallet bestående av Høyre, FrP, Venstre, KrF og AP støtter ikke forslaget om å rette opp i dette. De er tilsynelatende fornøyd med et pensjonssystem som straffer arbeidstakere som yter en ekstra innsats, og foretrekker dagens regelverk til tross for at det bidrar til å redusere antallet eldre arbeidstakere i offentlig sektor. Perspektivmeldingen understreker viktigheten av at flere står lenger i arbeid, men når dette skal omgjøres til praktisk politikk, har regjeringspartiene tilsynelatende glemt dette.

I innstillingen fra Arbeids- og sosialklomiteen heter det at «hvorvidt det hersker en urett i dagens lovverk», å baseres på om samlet pensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen er i tråd med det «man med rimelighet kunne forvente etter at samordningsreglene ble tilpasset ny fleksibel folketrygd fra 2011». Hvem sin rimelighet er det her snakk om? Mener de virkelig at pensjonistene som er rammet av dette, med rimelighet burde forstå at samlet pensjon blir mindre desto lenger man står i arbeid, etter at samordningsreglene ble tilpasset fleksibel folketrygd i 2011!?

Dette er jo greske begreper for de aller fleste. Selv erfarne jurister og pensjonseksperter må ha tunga rett i munnen når det gjelder samordningsreglene. Det ble sendt et tydelig signal om hvorvidt dagens regelverk er rimelig på den muntlige høringen i denne saken. Samtlige arbeidstakerorganisasjoner, Pensjonistforbundet og LOP forklarte at dagens regelverk er urimelig, og at mange pensjonister har tapt pensjon uten å være klar over det før det har vært for sent.

«Flertallet mener det fremgår klart av Prop. 107 L (2009–2010) at samlet pensjon for denne aldersgruppen ikke vil øke ved utsatt uttak etter at en har kompensert for den fulle effekten av levealdersjusteringen.» Her misforstår flertallet representantforslaget. Det er ikke snakk om at samlet pensjon skal øke ved å arbeide lenger. Det er snakk om å stoppe dagens system der samlet pensjon reduseres. Representantforslaget innebar at man skulle beholde opptjent pensjon.

Med full opptjening i folketrygden får man ikke noe mer pensjon samlet sett om man tar den ut fra 72 år enn fra 62 år. Det blir bare høyere årlig utbetaling fra 72 år, siden man har færre år igjen å fordele pensjonsutbetalingen på. Siden folketrygden ikke øker ved utsatt uttak, mens tjenestepensjonen reduseres ved utsatt uttak, så betyr det faktisk at samlet pensjon går ned desto lenger man er i arbeid. Det kan ikke flertallet i komiteen unngå å se. Det er riktig at slik er bruttoprinsippet og slik er loven i dag. Men det er samtidig et helt urimelig regelverk, og det er nettopp derfor loven bør endres.

Urimelig å tape pensjon på å jobbe lenger!

_Denne artikkelen ble publisert 26. november 2020._

\- Nå er kravene til statsbudsjettet 2022 ferdigbehandlet etter at møtet med SAKO er gjennomført, og jeg har nettopp sendt over kravene til arbeids- og sosialdepartementet, opplyser rådgiver Sindre Farstad.

Endelig versjon av brevet til statsråden med kravene (PDF) kan du laste ned lenger ned på denne siden. 

Videre framdrift er et drøftingsmøte med statsråden 9. desember klokken 12, hvor Pensjonistforbundet og SAKO vil fremme kravene til regjeringen. 

## Digitalt møte

Statsråden er midlertidig arbeids- og sosialminister Henrik Asheim, som vikarierer for Torbjørn Isaksen, som for tiden er i pappaperm. 

\- Det skal være et digitalt møte med arbeids- og sosialministeren 9. desember hvor vi offisielt overleverer kravene, opplyser Farstad.

Det vil være Jan Davidsen og Harald Olimb Norman som presenterer kravene for arbeids- og sosialministeren på vegne av Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene på dette møtet. 

  

### Dette er de 11 kravene Pensjonistforbundet og SAKO stiller til statsbudsjettet 2022:

1.  **Forhandlingsrett på løpende pensjon fra folketrygden**
2.  **Kommuneøkonomien må styrkes**
3.  **Økt minstepensjon. Et krafttak for dem som har minst**
4.  **Bedre munnhelse og billigere tannbehandling for eldre**
5.  **Stopp vold og overgrep mot eldre**
6.  **Eldrerådene må få bedre opplæring og involveres mer**
7.  **Digital opplæring og velferdsteknologi**
8.  **En trygg og god boligsituasjon i alderdommen**
9.  **Tilbud om fysisk aktivitet**
10.  **Stopp aldersdiskrimineringen**
11.  **Den kulturelle spaserstokken må øremerkes og styrkes**

Krav til Statsbudsjettet 2022 - Pensjonistforbundet og SAKO.pdf

Vedlegg

Her er Pensjonistforbundets krav til statsbudsjettet for 2022

_Opprinnelig publisert 24. juni 2020 – av Anders Rasch_

  

Disse spørsmålene fikk vi nylig inn på [Pensjonistforbundets Facebook-side](https://www.facebook.com/pensjonistforbundet/):

  

_«Hvorfor får ikke pensjonister feriepenger?»_

  

_«Hvorfor får vi ikke to skattefrie måneder i året?»_

  

Pensjonistforbundets seniorrådgiver Sindre Farstad svarer:

\- I utgangspunktet får ikke arbeidstakere lønn når de tar ferie. Feriepenger er noe man tjener opp året før man tar ut ferie, og pengene brukes dermed til å dekke perioden hvor man tar ut ferie og ikke mottar lønn.

  

Pensjonister mottar pensjon hele året, og trenger derfor ikke feriepenger for å dekke en periode hvor de ikke mottar pensjon.

  

Ellers er det også ulike skatteregler for pensjons- og lønnsmottakere.

Pensjonister har normalt skattetrekk i juni. Lønnsmottakere har trekkfri utbetaling av feriepenger i juni.

  

\- Jeg vil imidlertid anta at mens arbeidstakere i hovedsak tar ferien i sommermånedene så er det av hensyn til dette at feriepengene er trekkfrie. For pensjonister er kanskje ikke ferieturene i like stor grad knyttet opp til samme tidspunkt som for arbeidstakere, men er kanskje mer spredd utover året. Men egentlig virker det litt unødvendig å ha ulike regler for pensjonister og arbeidstakere. Man kunne like gjerne hatt trekkfritt i juni og halvt trekk i desember for pensjonister også. Jeg tror ikke det hadde vært særlig problematisk, men da ville man måtte bli trukket litt ekstra i skatt de andre månedene, dersom myndighetene skal trekke inn like mye i samlet skatt, sier Farstad.

  

## Trekkfritt i desember

Pensjonister har imidlertid trekkfritt i desember, mens lønnsmottakere har halvt skattetrekk.

\- Grunnen til at det er helt trekkfritt for pensjonister i desember og ikke halvt trekk, er nok fordi enkelte pensjonister med lave pensjoner betaler relativt lite i skatt. For dem ville halvt skattetrekk dermed ikke utgjort så mye mer per måned. Jeg mistenker at det er årsaken til at man har valgt å ikke trekke noe i desember, i stedet for halvt trekk for pensjonister.

\- Jeg antar at dette er logikken som ligger til grunn, men som sagt har jeg ikke funnet noen gode begrunnelser. Man kan naturligvis være uenig i logikken.

  

## Forskjell på trekkfritt og skattefritt

\- Jeg vil påpeke at trekkfritt ikke er det samme som skattefritt. Når pensjonen er trekkfri i desember så betyr det at den totale skatten man skal betale fordeles på de øvrige 11 månedene i året.

  

For arbeidstakere som har trekkfritt i juni og halvt trekk i desember så fordeles dermed skattetrekket på de øvrige 10,5 månedene. Det betyr at man trekkes mer i skatt i de øvrige månedene enn man ellers ville gjort om skattetrekket hadde vært likt i alle månedene.

Dersom pensjonsinntekter, eksempelvis, skulle fått trekkfri utbetaling i juni så måtte skattetrekket dermed øke noe i de øvrige månedene for å kompensere for det.

Dette betyr trygdeoppgjoret for deg iStock-1200283579

Sindre Farstad

Derfor får ikke pensjonister feriepenger

_Opprinnelig publisert 26. august 2020 – av Trond H. Nedrebø_

  

Har du tanker for hva som skal skje i livet ditt hvis du ikke lenger er i stand til å ta egne beslutninger? En fremtidsfullmakt kan bli din forsikring. 

  

Solveig Brorson Olsen i Kolbotn Advokatfellesskap SA har mange års erfaring med konkrete fremtidsfullmakter og har holdt en rekke foredrag i flere lokallag i Pensjonistforbundet. Som medlem i Pensjonistforbundet får du også rabatt på tjenester hos Kolbotn Advokatfellesskap AS.

  

– Når vi informerer om fremtidsfullmakter, starter en bevisstgjøring. Alle er opptatt av at egne ønsker for fremtiden blir slik de har tenkt det i dag, sier Solveig Brorson Olsen.

  

Her er svar på spørsmål som går igjen når de informerer:

  

## 1\. Hva er en fremtidsfullmakt?

På et tidspunkt i livet har mange skaffet seg penger på konto eller fond, bolig, bil som eies eller leies eller andre verdier som trenger din «signatur» for å kunne brukes eller selges. Dersom du oppretter en fremtidsfullmakt mens du ennå er helt klar, har du forsikret deg om at dine interesser blir ivaretatt den dagen du eventuelt ikke klarer dette selv.

  

## 2\. Må du ha legeerklæring?

Vanligvis ikke. Det er ikke normalt med en bevitnelse av at du «er ved dine fulle fem» ved opprettelse av fullmakten. Du må derimot stille med vitner. 

  

## 3\. Hva er vitnenes ansvar?

Vitnene skal se at du signerer fremtidsfullmakten og gå god for at du «er ved dine fulle fem» og forstår konsekvensen og innholdet i fremtidsfullmakten. De skal være garantien for at dokumentet ikke opprettes ved tvang av noe slag. 

  

## 4\. Hvem kan bli fullmektig?

Ektefeller og samboere kan være hverandres fullmektiger, alternativt barn eller barnebarn. 

Aleneboende kan ha nære venner eller familie som fullmektig. Alle som ønskes som fullmektig, må være over 18 år og selv «være ved sine fulle fem» når fremtidsfullmakten skal settes i kraft (stadfestes) av fylkesmannen.

  

## 5\. Kan man bruke fremtidsfullmakter fra internett?

Disse er et greit utgangspunkt for å tenke gjennom hva du har behov for å regulere i din fremtidsfullmakt. De fleste har et oppsett som ivaretar vergemålslovens formelle krav for at fremtidsfullmakten skal være gyldig opprettet og gi grunnleggende fullmakter som dekkes ved vanlig vergemål. Noen «standardfullmakter» anbefaler også noen oppgaver som er mer omfattende enn det en vanlig verge kan gjøre

  

## 6\. Hva skjer hvis fremtidsfullmakten påstås å være ugyldig?

– Hvis vitnene tok feil og fullmakten har bestemmelser i strid med interessene til noen som ikke er fullmektiger, kan det reises klagesak hos fylkesmannen. Hvis konklusjonen er at fremtidsfullmakten er ugyldig, oppnevnes det normalt ordinært vergemål etter vergemålslovens regler.

  

## 7\. Hva er typisk innhold i en fremtidsfullmakt?

Navnet på fullmektigen og hvem som skal være fullmektig for deg, alle med fødselsnummer. Informasjon om hva som skal til for at fullmakten skal tre i kraft – lovens formelle krav, hvilke oppgaver fullmektigen skal ha ansvar for, personlige forhold, økonomiske forhold knyttet til det du eier, økonomiske forhold knyttet til skattemelding, betaling av utgifter, kjøp av tjenester og daglige utgifter. 

  

Dessuten må det til en generell disposisjonsfullmakt til banken slik at fullmektigen kan betale dine utgifter via nettbank og forvalte finansielle instrumenter som står i ditt navn.

  

## 8\. Når starter jobben som fullmektig?

Ditt egentlige arbeid som fullmektig starter når fylkesmannen konkluderer med at vilkårene er oppfylt for å sette fullmakten i kraft.

  

Det er ikke regulert hva som skjer fra og med signering av en fremtidsfullmakt og frem til den eventuelt kreves satt i kraft av fylkesmannen i ditt fylke. Fullmektigen har et «ansvar» for å følge med på hvordan du har det, for eventuelt å fange opp adferd som viser at det er på tide å få en legesjekk.

Åtte ting du må vite om fremtidsfullmakt

_Opprinnelig publisert 24. mars 2020 – av Bjørg Karin Bjåland Buttedahl_

  

I denne særskilte situasjonen, med et stort antall permitteringer, er vi bekymret for de økonomiske konsekvensene for ansatte over 67 år, da retten til dagpenger faller bort når man fyller 67 år. Vi ber om at retten til dagpenger må utvides til å også gjelde ansatte over 67 år. 

  

Pensjonistforbundet viser til at arbeidstakere over 70 år ikke har rett til sykepenger hverken fra arbeidsgiver eller NAV. Vi er bekymret for konsekvensene denne regelen kan ha i disse tider. Det kan gjøre at enkelte ansatte i denne aldersgruppen vil gå på jobb lengre enn hva som er forsvarlig, for å unngå å tape inntekt. En slik avgjørelse vil dessverre kunne bidra til å spre smitten ytterligere.

Vi mener dette er aldersdiskriminering, der arbeidstakere over 67 og 70 år presses til å gå over på alderspensjon ved permittering eller sykdom. 

  

**Du kan lese brevet fra Pensjonistforbundet til Arbeids- og sosialdepartementet under:**

Brev til Arbeids- og sosialkomiteen og Arbeids- og sosialdepartementet

brev-til-arbeids-og-sosialdepartementet-og-arbeids-og-sosialkomiteenpdf.pdf

Ber om utvidede rettigheter til arbeidstakere over 67 år

_Opprinnelig publisert 19. mars 2020 – av Bjørg Karin Bjåland Buttedahl_

  

Over 6000 sykehusansatte er pr. nå satt i karantene, og det er stort behov for helsepersonell både ved sykehus og i kommuner. Det kan bli behov for å mobilisere pensjonert helsepersjonell og Stortinget har derfor besluttet en midlertidig lovendring slik at man ikke skal tape pensjon på å jobbe i en periode. 

  

Rergjeringen åpner også opp for at pensjonert personell i helsesektoren som har gått av med AFP kan komme tilbake på jobb, uten at dette skal føre til at deres pensjon avkortes.

  

Regelendringen ble fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet tirsdag 17. mars. Den trådte i kraft umiddelbart, og gjelder i denne omgang fram til 1. november. Tilsvarende regler i de lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene ble vedtatt av Stortinget mandag 16. mars.

  

Helt konkret gjelder endringen forskriften som regulerer kombinasjon av AFP for medlemmer i Statens pensjonskasse og arbeidsinntekt. Denne vil også gjelde for alle ordninger innen offentlig sektor og for alle yrkesgrupper som gjeninntrer i stilling i det offentlige helsevesenet i forbindelse med koronaviruset.

  

For AFP i privat sektor og alderspensjon fra folketrygden skjer det ingen prøving mot arbeidsinntekt.

  

Begrepet "offentlig helsetjeneste" omfatter virksomheter som går inn under lov om spesialisthelsetjenesten m.m., lov om helseforetak m.m. og helse- og omsorgstjenesteloven. Arbeid for private som i henhold til lov eller avtale med det offentlige tilbyr helsetjenester til befolkningen likestilles.

  

[Proposisjonen finner du her (se s 39 flg)](https://www.regjeringen.no/contentassets/cff7ab29076441ae88b1592c04d723bc/no/pdfs/prp201920200052000dddpdfs.pdf) - den gjelder til 1. november 2020.

  

*   I arbeidsavtalen bør det fremgå at dette arbeidet skal lønnes etter ordinære lønnsvilkår og ikke som pensjonistlønn.
*   Husk også at dersom du er over 70 år og skulle bli syk, har du ikke krav på sykepenger, hverken fra arbeidsgiver eller NAV.

Pensjonerte helsearbeidere skal ikke tape penger på å bidra i koronakrisen

_Opprinnelig publisert 01. august 2019 – av Jan Davidsen, forbundsleder_

  

Pensjonistforbundet hadde forhandlingsrett på alderspensjonen i folketrygden fra 1979 til 2011. Protokollen for oppgjøret kom til behandling i Stortinget, som dermed kunne ta ansvar for det endelige resultatet. Dette er en kjent modell også fra landbruksoppgjøret. Med pensjonsreformen ble forhandlingsretten erstattet med drøftinger, og Stortinget ble fratatt muligheten for å behandle protokollen fra oppgjøret.

  

Utgangspunktet for trygdeoppgjøret er den gjennomsnittlige lønnsveksten som er avtalt mellom partene i lønnsoppgjøret, fratrukket 0,75 prosent. De siste årene har de to grunnleggende forutsetningene for pensjonsreformen endret seg, ved at det ikke lenger er mangel på arbeidskraft, og at reallønnsveksten er lavere enn det som ble forutsatt i 2011.

Fra 2015 har pensjonistene tapt kjøpekraft hvert år, i strid med Pensjonistforbundets krav. Dersom vi i årene fremover kun skal regulere pensjonene med en lik prosent for alle, vil forskjellene mellom pensjonistene bare øke. Når vi samtidig lever stadig lenger som pensjonister blir det enda viktigere å kunne påvirke pensjonsutviklingen. Derfor er en av Pensjonistforbundets viktigste saker å få forhandlingsretten tilbake.

  

Pensjonistforbundet vil ha en regulering av alderspensjonen i folketrygden omlag som lønnsveksten, og kunne ta ekstra grep for de som har minst, kombinert med reformer. Samfunnet trenger reformer for å bli inkluderende og aldersvennlig, og vi vil være med som de yrkesaktive og ta ansvar for vår generasjon. Regjeringen har tatt flere grep for å legge til rette for et samfunn uten aldersdiskriminering, og det skal den ha ros for. Men pensjonistene i Norge har ikke de samme påvirkningsmulighetene som de yrkesaktive har – og det er fortsatt den største aldersdiskrimineringen!

  

Forhandlingsrett dreier seg om økonomi, men også andre områder som berører våre levekår og mulighet til deltakelse. Retten til opplæring i digitale verktøy, tannbehandling, gode botilbud til alle, en eldreomsorg preget av kvalitet, tilgjengelighet og god bemanning kommer til å kreve en bedre organisering av pensjonistarbeidet framover.

  

Skal pensjonistene i Norge få større påvirkningskraft, og kunne ta ansvar for hvordan samfunnet skal utvikle seg slik at alder ikke er til hinder for gode, aktive og verdige liv, må vi hele tiden se på arbeidsform og organisering. Pensjonistforbundet mener at en partipolitisk uavhengig organisasjon som er basert på lokal tilhørighet, og med medlemmer fra ulike tariffområder, yrker og utdanninger, er den optimale måten å gjøre det på.

  

Pensjonistforbundet med sine 250 000 medlemmer tar mål av seg til å bli et enda bedre redskap for pensjonistenes rettigheter i årene framover. Da trenger vi blant annet den muligheten som forhandlingsrett vil gi, for å ta ansvar for alle. Her skiller Pensjonistforbundet seg klart fra andre pensjonistorganisasjoner, der enkelte tydelig flagger en motstand mot forhandlingsretten. Pensjonistforbundet står for solidaritetsmodellen – og er glad for at stadig flere av landets pensjonister støtter den.

Derfor er forhandlingsrett viktig for pensjonistene!

_Denne artikkelen ble publisert 18. desember 2020._

# Sak 1: Etterlattepensjon utfases

Et flertall i Stortinget, bestående av Høyre, KrF, Venstre og FrP fjerner etterlattepensjonen fra folketrygden – dermed vil ingen i fremtiden arve pensjonsrettigheter fra avdøde ektefeller.

## Gradvis utfasing av etterlattepensjon

I dag kan man «arve» pensjonsrettigheter når ektefellen dør. Man kan få beregnet pensjonen basert delvis på egen og den avdøde ektefellens pensjonsopptjening, dersom dette gir en høyere pensjon enn den man har opptjent selv. Det er i dag om lag 107 000 alderspensjonister som mottar et slikt tillegg, og 95 prosent av disse er kvinner. De får i gjennomsnitt 40 000 kroner i økt årlig pensjon. De som allerede mottar tillegget i dag skal ikke miste dette, men det er nå vedtatt en gradvis utfasing, slik at yngre årskull ikke vil ha samme rettigheter.

Etterlattepensjonen for alderspensjonister i folketrygden vil utfases i takt med den gamle alderspensjonen fra folketrygden. Det vil si at personer født i 1953-kullet er de siste som får fulle etterlattetillegg og så fases det gradvis ut for årskullene fra 1954 til 1962, mens årskull født i 1963 eller senere ikke vil få noen gjenlevendefordeler i det hele tatt.

## Dagens etterlatte kan også bli rammet

De som allerede mottar et slikt tillegg i dag, og er født før 1944 vil beholde ordningen de allerede har. For etterlatte som er født i 1944 eller senere vil tillegget holdes fast hvert år. Det betyr at denne delen av pensjonen ikke skal oppreguleres på samme måte som resten av alderspensjonen i forbindelse med de årlige oppreguleringene fra 1. mai hvert år.

Det tas sikte på at endringene gjøres med virkning fra 2023.

## Mindretallets forslag

Et mindretall bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV fremmet forslag om at rettighetene for henholdsvis etterlatte under 67 år, etterlatte alderspensjonister, og for etterlatte uføre skulle videreføres og tilpasses ny alderspensjon og uføretrygd.

## Pensjonistforbundet mener

Pensjonistforbundet støtter ikke endringene. Det er tøft å miste ektefellen, og uten etterlattepensjon vil det bli enda verre. Det burde vært videreført etterlattepensjon også for årskull omfattet av ny alderspensjon fra folketrygden. Endringene vil øke kjønnsforskjellene, og vil skape vanskelige økonomiske situasjoner for etterlatte i årene fremover. Det er også helt nødvendig med en årlig oppregulering av pensjonsytelsene, ellers svekkes pensjonen slik at man blir litt fattigere for hvert år som går. Vi merker oss mindretallets forslag, og vil følge opp dette dersom Stortingsflertallet skulle se annerledes ut etter valget i 2021.

# Sak 2: Forsørgingstillegg for barn og ektefelle fjernes

Høyre, KrF, Venstre og FrP har også vedtatt å utfase forsørgingstilleggene som kan gis til alderspensjonister.

I dag kan alderspensjonister med lav inntekt få et tillegg i pensjonen dersom de har barn under 18 år, eller dersom de har forsørgeransvar for sin ektefelle. Det er også en egen sats for minstepensjon dersom man forsørger ektefelle over 60 år. Disse forsørgingstilleggene er inntektsprøvd, noe som betyr at de kun gis til pensjonister med en inntekt under et visst nivå.

Minstepensjonen for alderspensjonister som forsørger ektefelle vil utfases i takt med den gamle alderspensjonen fra folketrygden, slik at det kun er årskull frem til 1953 som får dette fullt ut som i dag. Senere årskull får gradvis mindre, til det er helt utfaset fra og med 1963-kullet.

Det vil ikke innvilges nye barnetillegg hvis virkningstidspunktet er fra 1. januar 2022 eller senere. Barnetillegg som er under utbetaling, gis fullt ut til og med 2023, og trappes deretter gradvis ned fra 2024 til det er fullt utfaset fra og med 2027.

Alderspensjonister født før 1963 beholder retten til ektefelletillegg, men tillegget tidsbegrenses og trappes gradvis ned. Tidsbegrensningen og nedtrappingen innføres også for ektefelletillegg som er under utbetaling. Ektefelletillegget gis fullt ut til og med 2023, og trappes deretter gradvis ned fra 2024 til det er fullt utfaset fra og med 2027. Den gradvise nedtrappingen innebærer 75 prosent av fullt tillegg i 2024, 50 prosent i 2025 og 25 prosent i 2026 med virkning fra 1. januar hvert år.

  

## Mindretallets forslag

I denne saken ønsket et mindretall bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV at barnetillegget måtte videreføres i ny alderspensjon fra folketrygden.

## Pensjonistforbundet mener

Pensjonistforbundet støtter ikke utfasingen av forsørgingstillegg til alderspensjon i folketrygden. Pensjonistforbundet ønsker en reell tilpasning av tilleggene til ny alderspensjon fra folketrygden. Kuttene vil ramme relativt få personer, men betyr mye for dem det gjelder. Tilleggene er inntektsprøvd, slik at det kun er husholdninger med lav inntekt som mottar ytelsene. Dette vil ramme både barn og voksne som får det vanskeligere økonomisk. Siden tilleggene er beskjedne og gis til få personer er også de årlige innsparingene for staten småbeløp i statsbudsjettsammenheng. Vi anser at endringen ikke er gjort økonomiske hensyn for staten, men for å støtte en holdning om at alle skal måtte klare seg selv.

Flertallet på Stortinget avvikler etterlattepensjon og forsørgingstillegg

_Publisert 11. desember 2020_

Stortinget stemte i dag over Senterpartiets forslag om å oppheve samordningsfellen. Forslaget fikk dessverre ikke flertall. [16 representanter stemte for, mens 70 representanter stemte mot](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=80308&dnid=1). Det var representantene fra Senterpartiet, SV, Rødt, samt en uavhengig representant som stemte for. Representantene fra de øvrige partiene stemte mot forslaget.

Det ble også votert over to alternative forslag tilknyttet saken som fikk flertall. Disse var:

  

  

1.  Stortinget ber regjeringen utrede lovendringer for å redusere kravet til innbetaling av premie fra medlemmer i SPK, kommunale pensjonskasser og andre offentlige brutto tjenestepensjonsordninger fra det tidspunktet den enkelte har kompensert for levealdersjusteringen.
2.  Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med vurderinger av hvordan en ytterligere kan styrke arbeidslinjen for offentlig ansatte født i årene 1944–1962.

Det sistnevnte forslaget er til dels parodisk. 1944-kullet fyller 77 år i 2021, og nå skal det tydeligvis vurderes endringer som kan få dem til å stå enda lenger i arbeid, i tråd med arbeidslinjen. Å følge arbeidslinjen var dessverre det som medførte at de tapte sin tjenestepensjon i utgangspunktet. Vi får vente å se hva slags konkrete forslag dette eventuelt vil lede til. 

## Se opptak av Stortingets debatt om saken

Hvis du lurer på hvorfor flertallet ikke vil oppheve samordningsregelen som gir mindre tjenestepensjon desto lenger man jobber, så kan du se opptak av debatten i Stortinget ved å trykke på lenken nedenfor. 

[Trykk her for å se opptak av debatten i Stortinget](https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Videoarkiv/Arkiv-TV-sendinger/?mbid=/2020/H264-full/Storting/12/11/Stortinget-20201211-085740.mp4&msid=5405&meid=10652) 11. desember om opphevingen av samordningsfellen.  

## Markering foran Stortinget

Før saken ble behandlet i Stortinget overleverte en gruppe berørte pensjonister en «petisjon» til stortingsrepresentantene, hvor de ba om at samordningsfellen måtte oppheves. Det ble holdt en appell av Hans Ravndal, som er 71 år, offentlig ansatt og jobber innen rusomsorgen.

Pensjonistforbundet har vært sterkt involvert i saken om å oppheve samordningsfellen, og er skuffet over at flertallet på Stortinget ikke retter opp i dette urimelige regelverket. Vi gir oss ikke, og kampen for å endre regelverket vil fortsette.

Nyheter

Module title

De vil fjerne samordningsfellen

Eldrerådene tas ikke med på råd

Pensjon fra første krone – satt på vent

Besøksadresse

Postadresse