Pensjonistforbundet

Test 6. juni 2023

Bostøttestatistikken tegner et bilde av at de eldste i bostøtteordningen har falt ut, og gjennom de siste ti årene ser vi at gruppen bostøttemottakere blant de eldre har krympet fra om lag 34 000 til ca 11 000 i dag. Samtidig vet vi at utgiftene til den samme gruppen i perioden har økt kraftig, og at boutgifter generelt har økt mer enn det takene i ordningen åpner for.

Enslige minstepensjonister fikk i mai etterbetalt 4000 kroner som følge av at den årlige satsen for deres pensjon ble økt fra mai 2020. En kjærkommen økning for de som har minst penger å rutte med, men nå viser det seg at etterbetalingen gjør at mange som er avhengige av bostøtte, mister støtten.

## Skjermingsvedtaket gjaldt kun i det året

I statsbudsjettet for 2019 ble det også vedtatt at minste pensjonsnivå, særskilt sats for enslige, skulle økes med 4000 kroner fra 1. september 2019. Da ble det imidlertid vedtatt samtidig at bostøtteregelverket skulle tilpasses, slik at økningen ikke medførte redusert bostøtte for de berørte pensjonistene. Skjermingsvedtaket gjaldt kun i det året, og vi mener det er svært beklagelig at det ikke er vedtatt noen tilsvarende tilpasning av bostøtten denne gangen.


| År     | Antall mottakere av bostøtte (over 67)    | Gj.snittlig inntekt     | Gj.snittlige boutgifter     | Gj.snitt utbetalt bostøtte     | Utgifter over tak     |
| ---------- | ---------- | ---------- | ---------- | ---------- | ---------- |
| 2010       | 34186      | 12435       | 5170       | 1749       | 41,5 %       |
| 2011       | 32942       | 12933       | 5197       | 1703       | 46,0 %       |
| 2012       | 29294       | 13355       | 5435       | 1649       | 51,4 %       |
| 2013       | 25512       | 13696       | 5743       | 1617       | 58,2 %       |
| 2014       | 22048       | 13914       | 6070       | 1594       | 63,8 %       |
| 2015       | Cell       | Cell       | Cell       | Cell       | Cell       |
| 2016       | Cell       | Cell       | Cell       | Cell       | Cell       |
| 2017       | Cell       | Cell       | Cell       | Cell       | Cell       |
| 2018       | Cell       | Cell       | Cell       | Cell       | Cell       |
| 2019       | Cell       | Cell       | Cell       | Cell       | Cell       |
| Cell       | Cell       | Cell       | Cell       | Cell       | Cell       |

	19159	14138	6382	1551	68,2 %
	16184	14352	6671	1521	71,7 %
	15075	15038	6957	1581	75,8 %
	14283	15475	7197	1591	78,2 %
	13950	15886	7435	1644	78,4 %


## Høye strømpriser gir ekstra uforutsigbarhet

Svingende strømpriser er for mange et usikkerhetselement som gjør det økonomiske handlingsrommet uforutsigbart, og Pensjonistforbundet er ikke alene om å få henvendelser fra bekymrede medlemmer som ikke har råd til å betale strømregningen når den kommer. I de verste tilfellene blir vi kjent med at folk er tvunget til å slå av elektrisk oppvarming og må fryse.

Selv om Stortinget har gjort rom for å hjelpe flere med strømregningene via bostøtteordningen i enkelte perioder med svært høye strømpriser, så er dette en ordning som ikke er gjort permanent. Dette er derfor ingen trygghet for bostøttemottakere eller andre med svak økonomi som gruer seg til å gå en kald vinter i møte. Vi mener at ekspertgruppen må ta høyde for svingninger i boutgifter som strømbruk og nettleie.

Tabell

tabell2

Innspill om eldre og bostøtte

_Opprinnelig publisert 05. januar 2021 – av Sindre Farstad_

  

Her kan du lese om hva dette betyr for pensjonen din, basert på foreløpige anslag. Den endelige pensjonsøkningen i 2021 vil kunne bli annerledes når vi vet hvilken lønnsvekst og prisvekst som faktisk skal legges til grunn i trygdeoppgjøret 2021.

## Historisk endring

Siden pensjonsreformen ble innført i 2011 har pensjonene økt i takt med lønnsveksten og deretter blitt fratrukket 0,75 prosent. Dette er også kjent som «underregulering». Underreguleringen betyr at pensjonistene får en lavere inntektsvekst enn det lønnsmottakere får i gjennomsnittlig lønnsvekst.

Oppreguleringen av pensjon i 2021 skal være lik gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, men ikke høyere enn lønnsveksten. Den nye reguleringsmetoden er forventet å gi et langt bedre resultat enn «lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent» i 2021, gitt de anslagene som forelå da denne endringen ble vedtatt. Da enigheten om statsbudsjettet for 2021 ble presentert var denne endringen anslått å gi rett i underkant av 2 milliarder kroner ekstra til pensjonistene i 2021-budsjettet.

Denne metoden for å oppregulere pensjon vil også kunne innebære en form for underregulering, sammenlignet med lønnsveksten, dersom lønnsveksten er høyere enn prisveksten. Den nye metoden vil imidlertid være bedre enn den gamle dersom lønnsveksten er inntil 1,5 prosentpoeng høyere enn prisveksten. Dersom lønnsveksten blir høyere enn 1,5 prosentpoeng over prisveksten, så vil dagens metode med lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent gi best resultat.

Det er kun pensjonsreguleringen i 2021 som er vedtatt endret til et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten. Hvilken metode som skal benyttes i kommende år vil være avhengig av hva flertallet på Stortinget blir enige om.

## Utvalg

Det ble i 2020 nedsatt et [utvalg som skal evaluere pensjonsreformen](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/kristin-skogen-lund-skal-lede-pensjonsutvalg/id2706339/), hvor regulering av pensjon under utbetaling er et av flere viktige temaer. Utvalget skal levere sin innstilling innen mars 2022, og utvalgets vurderinger vil kunne få betydning for reguleringsmetoden i årene fremover.

Pensjonistforbundets første [krav til statsbudsjettet for 2022](https://www.pensjonistforbundet.no/nyhet/5011-her-er-pensjonistforbundets-krav-til-statsbudsjettet-for-2022) er at den årlige oppreguleringen av alderspensjon under utbetaling skal være gjenstand for forhandlinger mellom partene i trygdeoppgjøret. Oppgjøret for pensjonistene skal være innenfor en ramme på linje med lønnsveksten, og resultatet av forhandlingene skal umiddelbart oversendes til Stortinget for endelig behandling.

## **Eksempel: Regulering av pensjon lik snitt av lønns- og prisvekst**

For å forklare den nye reguleringsmetoden presenterer vi her et eksempel basert på Statistisk sentralbyrå (SSB) sine anslag fra desember 2020 på lønnsvekst og prisvekst i 2021.

**NB!** Dette er kun et eksempel for å illustrere metoden, og viser ikke hva den faktiske reguleringen blir i 2021.

Lønnsvekst i 2021: Anslått til 2,1 prosent

Prisvekst i 2021: Anslått til 2,5 prosent

Gjennomsnitt av lønns- og prisvekst: (2,1 prosent + 2,5 prosent) / 2 = 2,3 prosent

Gjennomsnittet av lønns- og prisveksten er anslått til 2,3 prosent i 2021. Det er imidlertid bestemt at pensjonene ikke skal reguleres høyere enn lønnsveksten, så i dette tilfellet blir veksten i pensjon derfor lik lønnsveksten på 2,1 prosent.

Til sammenligning ville den gamle metoden med lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent gitt:

((1+2,1 %) \* (1-0,75%) -1) \* 100 = 1,33 prosent.

## **Det skal korrigeres for avvik fra fjoråret**

I trygdeoppgjøret 2021 skal det også korrigeres for eventuelle avvik mellom anslått lønnsvekst og faktisk lønnsvekst inntil to år tilbake i tid.

I trygdeoppgjøret i 2020 ble det lagt til grunn en anslått lønnsvekst i 2020 på 1,7 prosent. Senere på året [anslo Statistisk sentralbyrå](https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/vaksinering-gir-okt-rente) (SSB) at lønnsveksten for 2020 kanskje kan være så mye som 2,4 prosent. Dersom det oppdaterte anslaget fra SSB stemmer, ble det benyttet en lønnsvekst som var 0,7 prosentpoeng for lav i trygdeoppgjøret i 2020. Dette skal det altså korrigeres for i trygdeoppgjøret i 2021, ved at det blir gitt et tillegg i pensjonsreguleringen. Dermed kan pensjonistene få en ekstra økning på 0,7 prosentpoeng i tillegg, for å korrigere for at det ble gitt for lite i trygdeoppgjøret i 2020.

I eksempelet ovenfor tilsier dette at pensjonene ikke bare skal oppreguleres med 2,1 prosent, men at det skal legges til 0,7 prosentpoeng ekstra, slik at oppreguleringen blir 2,81 prosent i 2021. Det beregnes slik, og avrundes til 2 desimaler: ((1+2,1 %) \* (1+0,7%)-1) \* 100 = 2,81 prosent.

**Hvis pensjonene skal øke med 2,81 prosent i 2021, betyr det at pensjonen øker med 2,81 prosent fra 1. mai?**

Det korte svaret er: nei.

Pensjonene skal i dette eksempelet øke med 2,81 prosent på årsbasis. For å beregne hva pensjonen skal øke med fra 1. mai må man ta hensyn til pensjonsøkningen som ble gitt i 2020, og så beregne hvilken prosentmessig vekst fra 1. mai 2021 som vil gi en årsvekst på 2,81 prosent i 2021.

**Et eksempel illustrerer dette:**

For å beregne hva pensjonene skal øke med fra 1. mai 2021, dersom årsveksten skal bli 2,81 prosent, må vi vite hva pensjonen økte med fra 1. mai 2020.

I 2020 økte pensjonene med 0,74 prosent med virkning fra 1. mai 2020.

Tenk at en pensjon var 20 000 kroner per måned fra januar til og med april 2020. Fra 1. mai 2020 økte pensjonen med 0,74 prosent til: 20 000 kroner \* (1 + 0,74 %) = 20 148 kroner. Deretter var pensjonen 20 148 kroner de resterende 8 månedene av året i 2020.

Samlet årlig pensjon i 2020 ble dermed: 20 000 kr \* 4 måneder + 20 148 kr \* 8 måneder = 241 184 kroner.

Dersom pensjonen skal øke med 2,81 prosent i 2021 må derfor samlet pensjon i 2021 være lik:

241 184 kroner \* (1 + 2,81 %) = 247 961 kroner.

De fire første månedene av 2021 er pensjonen fremdeles lik 20 148 kroner per måned. Sum for de fire første månedene blir 80 592 kroner. Det betyr at resten av årsbeløpet skal fordeles likt på de resterende åtte månedene. 247 961 kroner – 80 592 kroner = 167 369 kroner. 167 369 kroner / 8 måneder = 20 921 kroner.

Pensjonen må altså øke fra 20 148 kroner til 20 921 kroner fra 1. mai 2021. Det tilsvarer en vekst på 3,84 prosent fra 1. mai 2021. ((20 921 kr / 20 148 kr) - 1) \* 100 = 3,84 prosent.

Dette eksempelet viser at mens årsveksten i pensjonen er 2,81 prosent, så må økningen fra 1. mai være på hele 3,84 prosent for å gi dette resultatet.

(NB! Disse beregningene gjelder alderspensjon som overstiger minstepensjon. For minstepensjon blir det en litt annen vekst, siden minstepensjon hadde en litt høyere regulering fra 1. mai 2020.)

## **Når vet vi endelig hva pensjonene skal øke med i 2021?**

Fasiten for trygdeoppgjøret i 2021 vet vi først når trygdeoppgjøret er gjennomført. Det skjer som regel rundt 20. mai. Vi får imidlertid oppdaterte anslag på lønnsveksten og prisveksten 11. mai 2021, når regjeringen legger frem sitt reviderte statsbudsjett for 2021.

Ny regulering av alderspensjon fra folketrygden i 2021

_Opprinnelig publisert 22. januar 2019 – av Trond Halvard Nedrebø_

  

Statssekretær Anne Bramo representerte Helse- og omsorgsdepartementet på vegne av eldreminister Åse Michaelsen, som for anledningen deltok i utnevnelsen og presentasjonen av den nye regjeringen. 

\- Vi skal ha et aldersvennlig samfunn, og skal tenke på tvers av sektorer. Eldre skal ikke diskrimineres på grunn av alder, og vi skal ta i bruk den viktige ressursen de eldre representerer. I dag har vi en million mennesker som er 60 år eller eldre i Norge. Når ulikheter møtes, skapes utvikling. Den ressursen som eldre står for, er viktige bidrag for vekst og utvikling, sa statssekretær Anne Bramo blant annet da hun ønsket rådet og dets medlemmer velkommen til møtet og arbeidet.

## **Samfunnet endres**

Regjeringen vil skape et aldersvennlig samfunn i Norge. Aldringen av befolkningen endrer samfunnet. Derfor skal mer oppmerksomhet rettes mot hvordan de mange ressurssterke og aktive eldre kan delta mer. Forutsetningen er at de eldre slipper til og at fysiske og usynlige hindre fjernes. Myndighetene legger opp til at vi skal bli mer innovative i møte med det demografiske skiftet.

I regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn, "Flere år - flere muligheter", pekes det på virkemidlene alle sektorer har for å fremme et aldersvennlig samfunn. Målet er at eldre mennesker skal kunne delta, leve aktive liv og bevare sin selvstendighet så lenge som mulig.

## **Etablerer senter**

Det skal etableres et senter for et aldersvennlig Norge. Senteret skal være sekretariat for rådet og ha det operative ansvaret for programmet. Inntil senteret er på plass, skal Helsedirektoratet ved Ingrid Køhler Knutsen ha ansvaret for rådets sekretariat, mens seniorrådgiver Aina Strand i Helse- og omsorgsdepartementet skal være kontaktperson for rådets arbeid.

Kommunesektorens organisasjon (KS) har inngått en avtale med regjeringen om samarbeid om gjennomføringen av kvalitetsreformen "Leve hele livet". KS skal for øvrig ha en større konferanse om aldersvennlige kommuner 19. mars.

## **Åtte medlemmer**

Rådet for et aldersvennlig Norge er oppnevnt for perioden 2019-2021 og består av åtte medlemmer. Trude Drevland er leder. Forbundsleder Jan Davidsen representerer Pensjonistforbundet. Frivillighet Norge er representert ved generalsekretær Stian Slotterøy Johnsen. Fra KS deltar ordfører i Stange kommune, Nils A. Røhne. Administrerende direktør Anne Cecilie Kaltenborn representerer NHO, direktør Osmund Kaldheim representerer Husbanken, administrerende direktør Heidi Arnesen Austlid representerer IKT-Norge, mens forskningsleder Hans Christian Sandlie representerer OsloMet - storbyuniversitetet.

\- Det er viktig at vi retter oppmerksomheten også mot den delen av befolkningen som av ulike grunner har havnet i et utenforskap i samfunnet vårt, sa forbundsleder Jan Davidsen i starten av det første møtet i rådet for et aldersvennlig Norge.

Et aldersvennlig Norge

_Opprinnelig publisert 08. februar 2019 – av Bjørg Karin Bjåland Buttedahl_

  

Flertallet understreker at det er tradisjon for at slike avgjørelser skjer enten ved brede forlik i Stortinget, eller etter at partene i arbeidslivet eventuelt blir enige i et lønnsoppgjør. Dermed spilles ballen tilbake til partene i arbeidslivet, og en eventuell innføring av pensjon fra første krone blir satt på vent.

\- Det er synd at forslaget ikke fikk flertall. Det ville styrket pensjonssystemet og bedret inntektsgrunnlaget for fremtidige pensjonister. Pensjon fra første krone vil gi økt innskuddspensjon til om lag 1 million arbeidstakere i privat sektor. Det vil samtidig være et viktig virkemiddel for å redusere de økonomiske forskjellene blant fremtidige pensjonister, og er viktigst for arbeidstakere med lav lønn og lavest pensjonsopptjening, sier generalsekretær i Pensjonistforbundet, Harald Olimb Norman.

Arbeiderpartiet og SV, som stod bak forslaget, mener at pensjon fra første krone vil styrke arbeidslinja, og vil gjøre det mer lønnsomt å jobbe, også for lavtlønte i privat sektor.

Senterpartiet ba om et partssammensatt utvalg som skal ivareta prinsippet om pensjon fra første krone, noe som inkluderer mer enn bare opptjening fra 1 G, men også de øvrige begrensningene i privat tjenestepensjon. SP-leder Trygve Slagsvold Vedum fremhevet at de ønsker en løsning med lave kostnader, og involvering av partene i arbeidslivet.

## **Rykk tilbake til start**

Diskusjonen om pensjon fra første krone ble først tatt opp i hovedoppgjøret i 2014, men partene i arbeidslivet ble ikke enige, og saken ble utsatt til 2016. Da det heller ikke ble enighet i 2016, ble saken oversendt fra riksmekleren til statsminister Erna Solberg.

Statsministeren ville utrede fra hvilken alder og inntekt opptjening bør starte, samt hvilken varighet på arbeidsforholdet som bør gi grunnlag for å opparbeide pensjonsrettigheter. På bakgrunn av dette kom rapporten «Egen pensjonskonto og andre tilpasninger i privat tjenestepensjon» i desember 2016.

Saken om pensjon fra første krone startet altså i forhandlinger mellom partene i arbeidslivet. Da de ikke kom til enighet ble saken sendt til Stortinget. Etter behandlingen i Stortinget 7. februar har Stortinget nå sendt saken i retur til partene i arbeidslivet.

Vi er tilbake der det hele startet i 2014, og muligens blir forslaget tatt opp på nytt i hovedoppgjøret i 2020. Det står imidlertid også i Granavolden-plattformen at regjeringspartiene vil sette ned et partssammensatt utvalg for å vurdere pensjon fra første krone.

## **Fakta om obligatorisk pensjonsordning i privat sektor**

I dag er det kun krav om at det spares tjenestepensjon for den delen av lønnen som overstiger 1 G, eller om lag 100 000 kroner. Det er også vilkår knyttet til alder, stillingsprosent og lengde på ansettelsen for å få pensjonsopptjening.

Et mindretall bestående av Arbeiderpartiet, SV, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, stemte for en tilpasning av tjenestepensjonen i privat sektor til opptjeningsprinsippene i ny folketrygd. De ønsket innføring av pensjon fra første krone, og at reglene om minst 12 måneders ansettelse, minst 20-års alder og minst 20 % stilling for å få pensjon, skulle fjernes.

Pensjon fra første krone – satt på vent

_Opprinnelig publisert 15. februar 2019 – av Jan Davidsen_

  

Vi har fått årskavalkader om været og nyhetene. Ivrige pressefolk har analysert og debattert hendelsene i 2018. Det er pussig å se hvor enige mediene er om hva som har vært de viktigste temaene, sett fra deres ståsted. Det er ikke like lett å se hvor politikken slutter og underholdningen begynner. 

## **FORUTSIGBARHET**

Vi er heldige å bo i et av verdens beste land, men tar oss stadig oftere i å føye til; «for de fleste av oss». Flesteparten av pensjonistene i Norge har det bra. Det har ikke skjedd gjennom tilfeldigheter, men fordi vi gjennom politisk og faglig arbeid har utviklet og finansiert pensjonssystemer som har gitt oss forutsigbarhet i pensjonisttilværelsen. Kombinasjonen av Folketrygden og tjenestepensjonene, ikke minst etableringen av AFP, har gitt trygghet og mulighet til en god tilværelse for mange.

## **REDUSERT KJØPEKRAFT**

Kjøpekraften til pensjonistene undergraves for fjerde året på rad, parallelt med at forskjellene mellom pensjonistene øker, fordi vi regulerer pensjonene med den samme prosenten.

Når de yrkesaktive gjennom tarifforhandlingene også er med å gjennomføre reformer i kombinasjon med lønnsutvikling, så er vi som pensjonister holdt utenfor den muligheten til å påvirke og ta ansvar. På samme måte som de yrkesaktive trenger reformer, gjør det samme behovet seg gjeldende også for den eldre delen av befolkningen.

## **DIGITALT LØFT**

Innføringen av stadig mer digitalisert kommunikasjon i vårt samfunn blir ikke fulgt opp med en storstilet opplæring, spesielt rettet mot eldre. Her mangler det både vilje og penger. Det er også behov for en tannhelsereform, slik at alle grupper – også eldre – får den tannbehandlingen de trenger. Dessverre vet vi også at det er for mange som utsettes for uverdig behandling i eldreomsorgen. Disse eksemplene er den beste bekreftelsen på at vi i Norge har en aldersdiskriminerende eldrepolitikk.

## **DISKRIMINERING**

Kampen mot aldersdiskriminering i alle former er den viktigste saken for Pensjonistforbundet i denne landsmøteperioden. Vi må ha den samme muligheten som yrkesaktive til å påvirke og ta ansvar for oss selv. Ikke fordi vi vil ha mer påvirkning enn andre, men den samme.

Vi må få fjernet underreguleringen av de løpende pensjonene og få den samme muligheten til å påvirke fordelingspolitikken gjennom forhandlinger, som de yrkesaktive kan. Dersom alle prognoser slå til, vil perioden som pensjonist vare like lenge som perioden som yrkesaktiv. Da trenger vi å videreføre påvirkningsmulighetene fra arbeidslivet.

## **KUN UTGIFTER?**

I tariffoppgjørene er rettferdig fordeling et viktig prinsipp som forutsetter at partene blir enige. Derfor er det også viktig for oss at Stortinget behandler protokollen fra trygdeoppgjøret på samme måte som protokollen fra Landbruksoppgjøret.

Den generelle politiske debatten viser at mange mener at pensjonister kun er en utgiftspost. Vi har betalt skatt i alle år, trygde- og pensjonsavgiften vår, og noen har kanskje også kjøpt seg en fripolise. Vi har vært med på å etablere et pensjonsfond utland.

Når mange politikere i festlige anledninger roser pensjonister for deres frivillige innsats, har dette også en positiv økonomisk side. Da burde det være åpenbart at vi må og skal være med for å påvirke det handlerommet dette skaper. Det er tross alt våre penger.

## **STOR FLOKK**

Pensjonistforbundet har ca. 250.000 medlemmer. Sammen med SAKO-organisasjonene representerer vi ca. 262 000 medlemmer. Vi har medlemmer i alle politiske partier, og landsmøtet vårt vil at vi skal løfte våre krav inn mot de ulike partienes programprosesser foran Stortingsvalget 2021.

I år skal vi ha kommune- og fylkestingsvalg. Det er nødvendig at vi setter oss i best mulig stand til å påvirke valgene, men også den påfølgende politikken. Når regjeringen kommer med forskriften om oppgavene til nye eldreråd, må vi bruke disse maksimalt. Da må vi gjennom våre lokale lag prioritere arbeidet direkte opp mot det politiske lederskapet. Ingen skal være i tvil om våre krav, våre løsninger og vår vilje til å ta ansvar. 

## **«LEVE HELE LIVET»**

Eldreministeren har lansert det ambisiøse programmet «Leve hele livet», som skal gjennomføres i kommunene innenfor de rammer som statsbudsjettet legger. Pensjonistforbundets mange lokallag og representanter i eldrerådene må være synlige og aktive i dette arbeidet, få fakta på bordet og kreve handling til beste for kommunenes eldre.

Pensjonistforbundet skal gjennom et omfattende arbeid med å utvikle organisasjonen, bli bedre på alle nivåer, spesielt fordi potensiale vårt er så stort. Gjennom å forsterke og synliggjøre alt det gode arbeidet som gjøres, er målet vårt å få flere medlemmer og dermed øke vår innflytelse.

Kamp mot aldersdiskriminering

_Opprinnelig publisert 14. mars 2019 – av Harald Olimb Norman_

**Tjenestepensjonen reduseres faktisk måned for måned desto lenger man er i arbeid. Det hele er stikk i strid med arbeidslinjen, og gir økonomiske insentiver til å slutte i jobb når man er litt over 67 år.**

Dessverre er ikke regelverket så lett å forstå, og mange oppdager dette først etter at de har jobbet «for lenge» og pensjonen er livsvarig redusert. Et representantforslag fra Senterpartiet på Stortinget er fremmet for å sikre en lovendring som gjør at offentlig ansatte får beholde pensjonen selv om de jobber etter 67 år. [Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget leverte 5. mars sin innstilling til forslaget.](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2018-2019/inns-201819-187l/) Da forslaget ble endelig behandlet av Stortinget 13. mars, fikk det opprinnelige forslaget fra Senterpartiet kun 14 stemmer (12 SP, 1 Rødt, 1 FrP), mens 86 stemte imot. 

Tenk at sjefen spør om du kan jobbe overtid en ettermiddag. Du sier ja, bretter opp ermene og jobber i vei. Godt fornøyd med å ha gjort en ekstra innsats avslutter du jobben 3-4 timer senere. Når lønnsslippen kommer ser du et trekk i lønnen som følge av at du har jobbet overtid. Her må det være noe galt, tenker du, og tar kontakt med lønnskontoret. Nei da, ingen ting er galt. Det stemmer at din lønn er redusert. Du må jo ha skjønt at en lovendring i 2011 har gjort at du får mindre betalt desto mer overtid du arbeider.

Jeg tror de fleste er enige i at det er urimelig å få mindre lønn hvis man jobber overtid. Men med offentlig tjenestepensjon er det faktisk slik. Det er dessverre heller ikke bare snakk om noen timer overtid, men det kan være mange år med ekstra arbeid. Pensjonsutbetalingen man får når man endelig slutter å jobbe kan være langt lavere enn om man hadde gitt seg tidligere. Jobber man om lag 5 år utover fylte 67 år, kan hele tjenestepensjonen man har brukt minst 30 år på å tjene opp være borte vekk.

Flertallet bestående av Høyre, FrP, Venstre, KrF og AP støtter ikke forslaget om å rette opp i dette. De er tilsynelatende fornøyd med et pensjonssystem som straffer arbeidstakere som yter en ekstra innsats, og foretrekker dagens regelverk til tross for at det bidrar til å redusere antallet eldre arbeidstakere i offentlig sektor. Perspektivmeldingen understreker viktigheten av at flere står lenger i arbeid, men når dette skal omgjøres til praktisk politikk, har regjeringspartiene tilsynelatende glemt dette.

I innstillingen fra Arbeids- og sosialklomiteen heter det at «hvorvidt det hersker en urett i dagens lovverk», å baseres på om samlet pensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen er i tråd med det «man med rimelighet kunne forvente etter at samordningsreglene ble tilpasset ny fleksibel folketrygd fra 2011». Hvem sin rimelighet er det her snakk om? Mener de virkelig at pensjonistene som er rammet av dette, med rimelighet burde forstå at samlet pensjon blir mindre desto lenger man står i arbeid, etter at samordningsreglene ble tilpasset fleksibel folketrygd i 2011!?

Dette er jo greske begreper for de aller fleste. Selv erfarne jurister og pensjonseksperter må ha tunga rett i munnen når det gjelder samordningsreglene. Det ble sendt et tydelig signal om hvorvidt dagens regelverk er rimelig på den muntlige høringen i denne saken. Samtlige arbeidstakerorganisasjoner, Pensjonistforbundet og LOP forklarte at dagens regelverk er urimelig, og at mange pensjonister har tapt pensjon uten å være klar over det før det har vært for sent.

«Flertallet mener det fremgår klart av Prop. 107 L (2009–2010) at samlet pensjon for denne aldersgruppen ikke vil øke ved utsatt uttak etter at en har kompensert for den fulle effekten av levealdersjusteringen.» Her misforstår flertallet representantforslaget. Det er ikke snakk om at samlet pensjon skal øke ved å arbeide lenger. Det er snakk om å stoppe dagens system der samlet pensjon reduseres. Representantforslaget innebar at man skulle beholde opptjent pensjon.

Med full opptjening i folketrygden får man ikke noe mer pensjon samlet sett om man tar den ut fra 72 år enn fra 62 år. Det blir bare høyere årlig utbetaling fra 72 år, siden man har færre år igjen å fordele pensjonsutbetalingen på. Siden folketrygden ikke øker ved utsatt uttak, mens tjenestepensjonen reduseres ved utsatt uttak, så betyr det faktisk at samlet pensjon går ned desto lenger man er i arbeid. Det kan ikke flertallet i komiteen unngå å se. Det er riktig at slik er bruttoprinsippet og slik er loven i dag. Men det er samtidig et helt urimelig regelverk, og det er nettopp derfor loven bør endres.

Urimelig å tape pensjon på å jobbe lenger!

_Denne artikkelen ble publisert 26. november 2020._

\- Nå er kravene til statsbudsjettet 2022 ferdigbehandlet etter at møtet med SAKO er gjennomført, og jeg har nettopp sendt over kravene til arbeids- og sosialdepartementet, opplyser rådgiver Sindre Farstad.

Endelig versjon av brevet til statsråden med kravene (PDF) kan du laste ned lenger ned på denne siden. 

Videre framdrift er et drøftingsmøte med statsråden 9. desember klokken 12, hvor Pensjonistforbundet og SAKO vil fremme kravene til regjeringen. 

## Digitalt møte

Statsråden er midlertidig arbeids- og sosialminister Henrik Asheim, som vikarierer for Torbjørn Isaksen, som for tiden er i pappaperm. 

\- Det skal være et digitalt møte med arbeids- og sosialministeren 9. desember hvor vi offisielt overleverer kravene, opplyser Farstad.

Det vil være Jan Davidsen og Harald Olimb Norman som presenterer kravene for arbeids- og sosialministeren på vegne av Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene på dette møtet. 

  

### Dette er de 11 kravene Pensjonistforbundet og SAKO stiller til statsbudsjettet 2022:

1.  **Forhandlingsrett på løpende pensjon fra folketrygden**
2.  **Kommuneøkonomien må styrkes**
3.  **Økt minstepensjon. Et krafttak for dem som har minst**
4.  **Bedre munnhelse og billigere tannbehandling for eldre**
5.  **Stopp vold og overgrep mot eldre**
6.  **Eldrerådene må få bedre opplæring og involveres mer**
7.  **Digital opplæring og velferdsteknologi**
8.  **En trygg og god boligsituasjon i alderdommen**
9.  **Tilbud om fysisk aktivitet**
10.  **Stopp aldersdiskrimineringen**
11.  **Den kulturelle spaserstokken må øremerkes og styrkes**

Krav til Statsbudsjettet 2022 - Pensjonistforbundet og SAKO.pdf

Vedlegg

Her er Pensjonistforbundets krav til statsbudsjettet for 2022

_Opprinnelig publisert 07. mars 2019 – av Margrethe Gaassand_

  

  

\- Håpet er at vi som en allianse sammen skal fremme et felles mål om å løfte bostøtteordningen!

  

Med disse ordene ønsket generalsekretær Harald Olimb Norman fra Pensjonistforbundet velkommen. Stemningen i forsamlingen var optimistisk, til tross for at bekymringen for bostøtteordningens forfall lå til grunn.

  

Mange ønsket initiativet velkommen, og representanter for de uføre, rus- og psykiatriorganisasjoner, de funksjonshemmedes og utviklingshemmedes organisasjoner, og representanter fra boligorganisasjonene var til stede. Til tross for et stort mangfold og en rekke ulike problemstillinger er det en ting alle er enige om: lave inntekter må ikke stå i veien for at folk kan ha en god bosituasjon.

  

## Et folkekrav

  

Mange tok ordet både for å samles under en felles fane, men også for å løfte frem ulike sider ved bostøtteordningen som i dag er problematiske.

  

\- Når det er så mange som stiller opp på et initiativ som dette, gir det ikke rom for tvil om at det er et nødvendig arbeid vi setter i gang her. Vi representerer alle marginaliserte grupper med lave inntekter og en sårbar økonomi, sier Norman.

  

## Statistikk til besvær

  

Under møtet presenterte Andreas Fjelltoft fra Husbanken statistikk og trender fra de siste års bostøtteutbetalinger. På den positive siden har bostøtteordningen blitt bedre de seneste årene som følge av oppdaterte tekniske løsninger og enklere søknadsprosesser, og færre personer enn tidligere får tilbakebetalingskrav. Samtidig er det bekymringsfullt at mange har falt ut av ordningen etter nye reguleringer. Det ble også påpekt at om lag 80 prosent av de som mottar bostøtte i dag har utgifter over det taket som er satt, noe som viser at utgiftstakene i regelverket ikke står i forhold til de reelle boutgiftene i dagens marked.

  

## Hva skjer videre?

  

Det skal settes ned et arbeidsutvalg som skal samle kunnskap om utfordringer knyttet til bostøtten, og det skal arbeides med å finne løsninger som kan legge til rette for en god og forutsigbar bostøtte for dem som trenger det. Dette utvalget vil ha en bred representasjon og målet er å legge frem en felles plattform for alliansen innen sommeren.

Allierte for bostøtten

_Opprinnelig publisert 07. oktober 2020 – av Sindre Farstad_

  

**Landets pensjonister går nok et år i møte med mindre penger å leve for, viser regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021. Det kan bli det verste økonomiske året siden pensjonsreformen ble innført - og kjøpekraften kan svekkes med hele to prosent.** 

  

**\- At regjeringen legger fram disse anslagene uten å følge opp med avbøtende tiltak er uhørt, sier Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen.**

  

En person med gjennomsnittspensjon på 250.000 kroner kan få 5000 kroner spist opp av prisstigningen.

\- Dette viser med all tydelighet hvorfor pensjonistene må få tilbake forhandlingsretten, få en plass i Teknisk beregningsutvalg - og ikke minst, at Stortinget får trygdeoppgjøret til behandling, understreker Davidsen.

Pensjonistforbundet er nå spent på hva opposisjonspartiene på Stortinget vil gjøre av endringer på statsbudsjettet, når det kommer til behandling der.

\- Vi har nå møter med alle opposisjonspartiene for å få flertallet til å forstå alvoret i situasjonen, sier Davidsen.

  

## Skatter og avgifter

Regjeringen foreslår skatte- og avgiftskutt på til sammen 2,6 milliarder kroner, hvor om lag 1,6 milliarder er kutt i formuesskatten.

*   Alderspensjonistene vil i gjennomsnitt få 400 kroner i redusert inntektsskatt, og 200 kroner i gjennomsnittlig redusert formuesskatt.
*   Eiendomsskatten reduseres fra maksimalt 5 til 4 promille fra 2021.

  

**Har du elbil?**

Det foreslås å innføre trafikkforsikringsavgift for elbiler på 2135 kroner per år. Det er ingen slik avgift i dag.

  

## Frikort for helsetjenester

I dag må man maksimalt betale en egenandel på 2460 kroner innen egenandelstak 1, og 2176 kroner under egenandelstak 2. Disse foreslås slått sammen til ett egenandelstak på 3183 kroner.

De som i dag betaler egenandeler i begge ordningene vil få lavere egenandel med den nye ordningen, mens de som kun er omfattet av et av egenandelstakene per i dag, vil få økt egenbetaling.

  

2,24 millioner brukere får ingen endring som følge av sammenslåingen. 419.500 brukere vil få lavere utgifter, og sparer i snitt 993 kroner hver i året.

1,03 millioner brukere vil få høyere utgifter, og vil i snitt få 607 kroner høyere utgifter i året. Pensjonistforbundet er for en forenkling av egenandelsordningen, men ønsker at egenandelstaket settes lavere, slik at endringen ikke blir dyrere for en million personer.

  

## Penger til å motarbeide ensomhet blant eldre

Regjeringen vil sette av penger til å motarbeide ensomhet blant eldre gjennom en engangsbevilgning på 60 millioner kroner til frivillige og ideelle organisasjoner som tilbyr tiltak som bidrar til økt aktivitet, deltakelse og sosialt fellesskap for eldre. Forslaget ses i sammenheng med Leve hele livet, Demensplan 2025, pårørendestrategien og ernæringsstrategien.

Pensjonistforbundet mener det er viktig å ha fortsatt oppmerksomhet mot eldre som er ensomme og inaktive på grunn av koronatiltak.

  

## Økt bostøtte til enslige

Regjeringen foreslår å øke bostøtten slik at enslige kan få opptil 3830 kroner mer i bostøtte i året. Pensjonistforbundet mener det er positivt at ordningen styrkes. Regjeringen skal sette ned en ekspertgruppe som skal utrede bostøtten og innen november 2021 legge frem sin rapport og forslag om tiltak og innretting av bostøtteordningen.

Dette er et viktig ledd i arbeidet med å styrke bostøtteordningen på sikt og Pensjonistforbundet og Bostøttealliansen har dermed fått gjennomslag i en svært viktig sak.

  

## Digital opplæring

Digital opplæring av eldre er ikke nevnt i budsjettforslaget. Det er fortsatt ca. 200.000 eldre som ikke er digitale, og 200.000 som har lav digital kompetanse. Opplæringen av eldre overlates til frivillig sektor – og Pensjonistforbundet jobber videre med denne viktige oppgaven, også i 2021.

Vi mener det er avgjørende at kommunene må ha plikt til å ansette en som er ansvarlig for opplæring av de eldre i digitale verktøy. Kommunene må også få øremerkede midler til å etablere opplæringsprogrammer for digital kompetanseheving for eldre og andre innbyggere som har behov for det. Dette la vi fram som krav til statsbudsjettet for 2021.

Nok et tapsår for pensjonistene

_Opprinnelig publisert 24. juni 2020 – av Anders Rasch_

  

Disse spørsmålene fikk vi nylig inn på [Pensjonistforbundets Facebook-side](https://www.facebook.com/pensjonistforbundet/):

  

_«Hvorfor får ikke pensjonister feriepenger?»_

  

_«Hvorfor får vi ikke to skattefrie måneder i året?»_

  

Pensjonistforbundets seniorrådgiver Sindre Farstad svarer:

\- I utgangspunktet får ikke arbeidstakere lønn når de tar ferie. Feriepenger er noe man tjener opp året før man tar ut ferie, og pengene brukes dermed til å dekke perioden hvor man tar ut ferie og ikke mottar lønn.

  

Pensjonister mottar pensjon hele året, og trenger derfor ikke feriepenger for å dekke en periode hvor de ikke mottar pensjon.

  

Ellers er det også ulike skatteregler for pensjons- og lønnsmottakere.

Pensjonister har normalt skattetrekk i juni. Lønnsmottakere har trekkfri utbetaling av feriepenger i juni.

  

\- Jeg vil imidlertid anta at mens arbeidstakere i hovedsak tar ferien i sommermånedene så er det av hensyn til dette at feriepengene er trekkfrie. For pensjonister er kanskje ikke ferieturene i like stor grad knyttet opp til samme tidspunkt som for arbeidstakere, men er kanskje mer spredd utover året. Men egentlig virker det litt unødvendig å ha ulike regler for pensjonister og arbeidstakere. Man kunne like gjerne hatt trekkfritt i juni og halvt trekk i desember for pensjonister også. Jeg tror ikke det hadde vært særlig problematisk, men da ville man måtte bli trukket litt ekstra i skatt de andre månedene, dersom myndighetene skal trekke inn like mye i samlet skatt, sier Farstad.

  

## Trekkfritt i desember

Pensjonister har imidlertid trekkfritt i desember, mens lønnsmottakere har halvt skattetrekk.

\- Grunnen til at det er helt trekkfritt for pensjonister i desember og ikke halvt trekk, er nok fordi enkelte pensjonister med lave pensjoner betaler relativt lite i skatt. For dem ville halvt skattetrekk dermed ikke utgjort så mye mer per måned. Jeg mistenker at det er årsaken til at man har valgt å ikke trekke noe i desember, i stedet for halvt trekk for pensjonister.

\- Jeg antar at dette er logikken som ligger til grunn, men som sagt har jeg ikke funnet noen gode begrunnelser. Man kan naturligvis være uenig i logikken.

  

## Forskjell på trekkfritt og skattefritt

\- Jeg vil påpeke at trekkfritt ikke er det samme som skattefritt. Når pensjonen er trekkfri i desember så betyr det at den totale skatten man skal betale fordeles på de øvrige 11 månedene i året.

  

For arbeidstakere som har trekkfritt i juni og halvt trekk i desember så fordeles dermed skattetrekket på de øvrige 10,5 månedene. Det betyr at man trekkes mer i skatt i de øvrige månedene enn man ellers ville gjort om skattetrekket hadde vært likt i alle månedene.

Dersom pensjonsinntekter, eksempelvis, skulle fått trekkfri utbetaling i juni så måtte skattetrekket dermed øke noe i de øvrige månedene for å kompensere for det.

Dette betyr trygdeoppgjoret for deg iStock-1200283579

Sindre Farstad

Derfor får ikke pensjonister feriepenger

_Opprinnelig publisert 24. mars 2020 – av Bjørg Karin Bjåland Buttedahl_

  

I denne særskilte situasjonen, med et stort antall permitteringer, er vi bekymret for de økonomiske konsekvensene for ansatte over 67 år, da retten til dagpenger faller bort når man fyller 67 år. Vi ber om at retten til dagpenger må utvides til å også gjelde ansatte over 67 år. 

  

Pensjonistforbundet viser til at arbeidstakere over 70 år ikke har rett til sykepenger hverken fra arbeidsgiver eller NAV. Vi er bekymret for konsekvensene denne regelen kan ha i disse tider. Det kan gjøre at enkelte ansatte i denne aldersgruppen vil gå på jobb lengre enn hva som er forsvarlig, for å unngå å tape inntekt. En slik avgjørelse vil dessverre kunne bidra til å spre smitten ytterligere.

Vi mener dette er aldersdiskriminering, der arbeidstakere over 67 og 70 år presses til å gå over på alderspensjon ved permittering eller sykdom. 

  

**Du kan lese brevet fra Pensjonistforbundet til Arbeids- og sosialdepartementet under:**

Brev til Arbeids- og sosialkomiteen og Arbeids- og sosialdepartementet

brev-til-arbeids-og-sosialdepartementet-og-arbeids-og-sosialkomiteenpdf.pdf

Ber om utvidede rettigheter til arbeidstakere over 67 år

_Opprinnelig publisert 17. september 2019 – av Sindre Farstad og Ragnhild N. Dahl_

  

Det første forslaget rammer alderspensjonister som forsørger ektefelle eller har barn under 18 år. Regjeringen foreslår å fjerne dagens ektefelletillegg og barnetillegg.

\- Dette forslaget rammer barn hvor forsørgeren allerede har en lavere inntekt som alderspensjonist. Vi frykter at forslaget kan lede til økt barnefattigdom, sier leder av Pensjonistforbundet, Jan Davidsen.

  

## Usosialt forslag

Det andre forslaget er å redusere folketrygdens alderspensjon til uføre.

Regjeringen foreslår at skjermingsordningen som ble innført for uføre med pensjonsreformen, ikke skal videreføres for årskullene født i 1954 og senere.

  

Skjermingsordningen er ment å sikre at uføre ikke rammes fullt ut av levealdersjusteringen av alderspensjonen, siden de ikke har mulighet til å kompensere for levealdersjusteringen ved å jobbe lengre, slik arbeidsføre har.

  

For 1951-kullet var det gjennomsnittlige årlige skjermingstillegget på 4600 kroner.

Et av Pensjonistforbundets krav i trygdedrøftingene i mai var at de uføre fortsatt måtte skjermes mot levealdersjusteringen ved overgangen til alderspensjon. Pensjonistforbundet reagerer sterkt på at regjeringen nå vil kutte i alderspensjonen til uføre.

  

**\- Velferdssystemet skal gi en forsikring mot at økonomien blir vesentlig forverret for dem som ikke har helse til å stå i arbeid. Dette forslaget er usosialt og rammer uføre som allerede er i en dårlig økonomisk situasjon, sier Davidsen.**

###   

## Øker forskjellene

Regjeringen anslår at de skal spare i gjennomsnitt 32 millioner i året frem til 2056 ved å kutte ektefelletillegg og barnetillegg.

  

I «statsbudsjett-sammenheng» er dette beskjedne beløp, men for den enkelte pensjonist kan det utgjøre en vesentlig forskjell. For personer som forsørger både ektefelle og barn utgjør tillegget i gjennomsnitt 6700 kroner per måned.

  

Når regjeringen vil kutte i inntekten til forsørgere og uføre med lav inntekt, bidrar de til å øke de økonomiske forskjellene og rammer dem som har minst. 

  

**\- At regjeringen ønsker å gjennomføre slike kutt for sårbare grupper, samtidig som oljefondet nærmer seg 10 000 milliarder kroner, er uforståelig, avslutter Davidsen.**

[Høring – alderspensjon til tidligere mottakere av uføretrygd](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing--alderspensjon-til-tidligere-mottakere-av-uforetrygd/id2669129/)

[Høring – forslag til utfasing av forsørgingstillegg til alderspensjon i folketrygden](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing--forslag-til-utfasing-av-forsorgingstillegg-til-alderspensjon-i-folketrygden/id2669126/)

Regjeringen varsler kutt i pensjonen for sårbare grupper

_Opprinnelig publisert 03. april 2020 – av Anders Rasch_

  

\- Verdighetsenteret er takknemlig for at vi får anledning til å søke om å få tildelt 1 million kroner som et engangstilskudd. Midlene ønsker vi å anvende til å styrke kompetansen til det tverrfaglige helsepersonalet i Finnmark innen akutt og alvorlig sykdom hos sårbare gamle, opplyser konstituert daglig leder Silje B. Eikemo i Verdighetssenteret.

  

## En verdig alderdom i hele landet

Stiftelsen arbeider for å skape et bedre samfunn som skal sikre sårbare gamle en verdig alderdom, uavhengig av sykdomstilstand og hvor de bor i landet.

Stiftelsen er et ledende nasjonalt kompetansesenter for spredning av kunnskap innen eldreomsorg med spesielt fokus på akuttmedisin, palliasjon, demens, frivillighet og kultur.

Verdighetsenteret tilbyr etterutdanninger og kurs, jobber med tverrfaglig forskning og fagutvikling, rådgivning og veiledning. I tillegg deltar de på ulike måter i samfunnsdebatten for å spre kunnskap om vilkårene for en verdig alderdom.

  

## \- Helt fantastisk!

Verdighetsenteret utviklet i 2017 etterutdanningen Akuttmedisinsk eldreomsorg. Formålet med etterutdanningen er å øke kompetansen til helsefagarbeidere, sykepleiere, vernepleiere m.m. i møte med alvorlig og akutt syke gamle.

\- Det var helt fantastisk å få disse pengene. Jeg fikk beskjed under styremøtet i dag. Vi opplever at det er et enormt behov for denne kompetansen, sier Eikemo.

\- Der hvor det er lange avstander til sykehus, stilles det ekstra store krav til denne typen kompetanse. Særlig i Finnmark er behovet stort. I dag tilbys utdanningen i Bergen, og da er det ikke så mange som har mulighet til å ta utdanningen fordi de må reise til Bergen. Nå kan vi få til en filial i Finnmark, og da når vi ut til mange flere ved å tilby utdanning der de er.

  

## Covid-19 skal behandles på sykehjem

Målet er at sårbare gamle skal få behandlingen der de er, enten det er på sykehjem eller tilknyttet hjemmetjenesten, og at en unngår unødige og belastende sykehusinnleggelser.

Forskning viser dessverre at helsepersonell ansatt i eldreomsorgen mangler den nødvendige kompetansen. Denne kompetansen aktualiseres nå i forbindelse med covid-19 epidemien hvor Helsedirektoratet foreslår at sykehjemsbeboere som blir syke av covid-19 skal behandles på sykehjem.

  

\- Vi har blant annet blitt kontaktet av Tromsø kommune, Alta kommune, Vadsø kommune, Nord-Troms Studiesenter, RKK Vesterålen og RKK Ytre Helgeland som alle ønsker at utdanningen skal tilbys lokalt hos dem.

  

## Enorm pågang

Med ekstra midler fra Pensjonistforbundet vil Verdighetsenteret kunne gjennomføre Akuttmedisinsk eldreomsorg i Nord-Norge. Verdighetsenteret ønsker å få til en særlig satsing i Øst-Finnmark.

  

\- Vadsø kommune ber om at vi tilbyr utdanningen lokalt i Vadsø allerede høst 2020. Med midlene fra Pensjonistforbundet kan Verdighetsenteret klare dette. Vadsø er et sentralt utdanningssted ved at helsepersonell fra nabokommunene (Sør-Varanger, Nesseby, Tana, Vardø, Berlevåg og Båtsfjord) også kan delta.

  

Verdighetsenteret har opplevd en enorm pågang fra helsepersonell som ønsker å ta utdanningen. I løpet av tre år har over 400 ansatte gjennomført Akuttmedisinsk eldreomsorg.

\- Deltagerne på utdanningen kommer fra hele landet, men vi registrer at en høy andel kommer fra gamle Hordaland fylke. Dette skyldes at vi tilbyr utdanningen fra Bergen, opplyser Eikemo.

  

## Palliativ eldreomsorg

Verdighetsenteret arbeider politisk for å få til en satsing innen Akuttmedisinsk eldreomsorg i Nord-Norge.- Vi håper vi får ekstra midler over statsbudsjettet 2021 til dette arbeidet. Midlene fra Pensjonistforbundet vil være svært verdifullt og et viktig tilskudd i denne satsingen.

  

Fra 2011 har Verdighetssenteret fått midler over statsbudsjettet. Disse midlene benyttes til finansiering av tre utdanninger innenfor Frivillighetskoordinering – eldreomsorg, Palliativ eldreomsorg og Akuttmedisinsk eldreomsorg. De har 14 ansatte. I tillegg mottar de midler fra Fagforbundet.

###   

## Hva er palliasjon?

Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid.

  

Lindring av pasientens fysiske smerter og andre plagsomme symptomer står sentralt, sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle problemer.

Målet med all behandling, pleie og omsorg er best mulig livskvalitet for pasienten og de pårørende. Palliativ behandling og omsorg verken fremskynder døden eller forlenger selve dødsprosessen, men ser på døden som en del av livet. (Kilde: Norsk Palliativ Forening)

Pensjonistforbundet gir 1.000.000 kroner til lindrende behandling

_Opprinnelig publisert 21. april 2020 – av Bjørg Karin Bjåland Buttedahl_

  

Når mange eldre nå er isolert, både hjemme og på sykehjem, øker risikoen. Pensjonistforbundet ber helse- og omsorgsministeren iverksette nødvendige tiltak.

  

Vi vet at mange eldre opplever å bli utsatt for vold og overgrep fra nærstående personer eller personer de er avhengig av. Tall fra en nasjonal studie viser at blant eldre hjemmeboende personer etter fylte 65 år har rundt 5 % opplevd å være utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt det siste året, noe som utgjør over 40 000 eldre. Sannsynligvis er det reelle tallet høyere. Den som utøver volden er i de fleste tilfellene i relasjon til den utsatte. 

  

I en tid der alle kulturaktiviteter er avlyst og dagsentra og lokale møteplasser som kafeer og eldresentra ikke holder åpent, blir enda flere eldre isolert i sine hjem. Noen vil da bli isolert hjemme hos den/de som utøver vold mot dem. Når kommunene nedskalerer omsorgstilbud til for eksempel hjemmeboende personer med demens, øker belastningen på allerede utslitte pårørende. Når strikken strekkes for langt kan det føre til økte spenninger og konflikter som kan resultere i vold. Noen kaller koronapandemien for en trykk-koker for vold. 

Forskning viser at også beboere på sykehjem utsettes for vold, overgrep og forsømmelser både fra medbeboere, pårørende og ansatte. Vi vet at noen av de faktorene som sterkest knyttes til vold er utagering og aggresjon. I tillegg vet vi at det er større risiko for vold der det er lite innsyn og det anbefales derfor at sykehjemmene skal være mest mulig åpne mot omverdenen. Nå er sykehjemmene stengt av smittehensyn og beboerne får ikke besøk av sine pårørende.  

  

Alle kommuner må ta denne problematikken på alvor og sørge for at de har muligheter til å fange opp og hjelpe voldsutsatte eldre. Derfor må kommunene heller enn å bygge ned, øke innsatsen inn mot hjemmeboende eldre som står i fare for å bli utsatt for vold og overgrep.

Pensjonistforbundet har sendt brev om dette til helse- og omsorgsminister Bent Høie og ber han om å følge opp denne alvorlige situasjonen.

Økt risiko for vold og overgrep mot eldre under koronapandemien

_Opprinnelig publisert 19. mars 2020 – av Bjørg Karin Bjåland Buttedahl_

  

Over 6000 sykehusansatte er pr. nå satt i karantene, og det er stort behov for helsepersonell både ved sykehus og i kommuner. Det kan bli behov for å mobilisere pensjonert helsepersjonell og Stortinget har derfor besluttet en midlertidig lovendring slik at man ikke skal tape pensjon på å jobbe i en periode. 

  

Rergjeringen åpner også opp for at pensjonert personell i helsesektoren som har gått av med AFP kan komme tilbake på jobb, uten at dette skal føre til at deres pensjon avkortes.

  

Regelendringen ble fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet tirsdag 17. mars. Den trådte i kraft umiddelbart, og gjelder i denne omgang fram til 1. november. Tilsvarende regler i de lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene ble vedtatt av Stortinget mandag 16. mars.

  

Helt konkret gjelder endringen forskriften som regulerer kombinasjon av AFP for medlemmer i Statens pensjonskasse og arbeidsinntekt. Denne vil også gjelde for alle ordninger innen offentlig sektor og for alle yrkesgrupper som gjeninntrer i stilling i det offentlige helsevesenet i forbindelse med koronaviruset.

  

For AFP i privat sektor og alderspensjon fra folketrygden skjer det ingen prøving mot arbeidsinntekt.

  

Begrepet "offentlig helsetjeneste" omfatter virksomheter som går inn under lov om spesialisthelsetjenesten m.m., lov om helseforetak m.m. og helse- og omsorgstjenesteloven. Arbeid for private som i henhold til lov eller avtale med det offentlige tilbyr helsetjenester til befolkningen likestilles.

  

[Proposisjonen finner du her (se s 39 flg)](https://www.regjeringen.no/contentassets/cff7ab29076441ae88b1592c04d723bc/no/pdfs/prp201920200052000dddpdfs.pdf) - den gjelder til 1. november 2020.

  

*   I arbeidsavtalen bør det fremgå at dette arbeidet skal lønnes etter ordinære lønnsvilkår og ikke som pensjonistlønn.
*   Husk også at dersom du er over 70 år og skulle bli syk, har du ikke krav på sykepenger, hverken fra arbeidsgiver eller NAV.

Pensjonerte helsearbeidere skal ikke tape penger på å bidra i koronakrisen

_Opprinnelig publisert 07. februar 2020 – av Anders Rasch_

  

Den ferskeste Kommune-Stat-Rapporteringen (KOSTRA) i regi av Statistisk sentralbyrå er fra 2018, og følger fylkes- og kommunestrukturen fra da. Kommunene svarte på om de hadde utført brukerundersøkelser på sykehjem i løpet av de tre siste årene.

Det er [Forbrukerrådet som har lagd en oversikt](https://www.forbrukerradet.no/siste-nytt/173-kommuner-dropper-a-undersoke-hvordan-de-eldre-har-det/) basert på KOSTRA-tallene. Undersøkelsen viser at fire av ti kommuner ikke gjør systematiske undersøkelser av hvordan eldre har det på sykehjem.

– Å utføre brukerundersøkelser er første skritt på veien til kvalitet, sier Inger Lise Blyverket,

direktør i Forbrukerrådet.

  

## \- Uakseptabelt

Blyverket peker på at det styrker demokratiet at folk får si ifra ved flere anledninger enn i stemmeurnen hvert fjerde år. Dessuten ser hun det som et helt nødvendig verktøy for kommunene for å kunne levere kvalitet på tjenestene, som er så viktige i folks liv.

– For eksempel når du bor på sykehjem, er du fullstendig prisgitt kommunen. Det er kommunen som gir deg mat, stell og meningsfulle aktiviteter. Da er det uakseptabelt at hele fire av ti norske kommuner ikke spør de eldre om hvordan de har det gjennom brukerundersøkelser. For det er deres svar som viser om kommunen leverer godt nok.

– Dette viser at vi har en vei å gå, både når det gjelder regjeringens reform «Leve hele livet» og arbeidet med et aldersvennlig Norge, sier Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen. 

– Det beviser også at eldrerådene trenger ressurser til opplæring sånn at de i sin tur kan bidra til å sikre at kommunene gjør det vi forventer av dem.

  

## Opp til den enkelte kommune

Davidsen er skuffet over at flertallet av norske kommuner ikke er interessert i å vite hvordan de eldre har det på sykehjem. 

– Vi gjør selvsagt alt vi kan for å påvirke samfunnsutviklingen, men til syvende og sist er det opp til den enkelte kommune å sørge for medvirkning for alle sine innbyggere, også de eldre som ligger på sykehjem og deres pårørende. Spørsmålet nå er hva helseministeren, kommunalministeren og ikke minst KS vil gjøre med denne situasjonen, sier Davidsen. 

Han er enig med Forbrukerrådets direktør, som sier: Skal du be om velgernes stemme ved neste valg, bør du ha lyttet til dem siden det forrige. 

– Dette bør lokalpolitikerne være opptatt av, selv om det er lenge til neste kommunevalg, sier Davidsen.

  

## Verst i nord

Forbrukerrådets oversikt viser at det står aller verst til i nord. Sammen med Hordaland og Aust-Agder havner de tre nordligste fylkene i den dårligste kategorien. I Finnmark har kun 11 prosent av kommunene utført brukerundersøkelser, og skiller seg særdeles dårlig ut. Hedmark er landets beste, der 91 prosent av kommunene har rapportert inn at de har brukerundersøkelser.

  

**Her er en oversikt over gjennomføringsgraden i fylkene (2018):**

ØSTFOLD : 10 av 18 kommuner (56 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

AKERSHUS: 17 av 22 kommuner (77 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

OSLO: Meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018 (100 %)

HEDMARK: 20 av 22 kommuner (91 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

OPPLAND: 20 av 26 kommuner (77 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

BUSKERUD: 15 av 21 kommuner (71 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

VESTFOLD: 5 av 9 kommuner (56 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

TELEMARK: 13 av 18kommuner (72 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

AUST-AGDER: 7 av 15 kommuner (47 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

VEST-AGDER: 12 av 15 kommuner (80 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

ROGALAND: 17 av 26 kommuner (65 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

HORDALAND: 16 av 33 kommuner (48 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

SOGN OG FJORDANE: 18 av 26 kommuner (69 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

MØRE OG ROMSDAL : 20 av 36 kommuner (56 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

TRØNDELAG: 29 av 47 kommuner (62 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

NORDLAND : 18 av 44 kommuner (41 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

TROMS: 9 av 24 kommuner (38 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

FINNMARK: 2 av 19 kommuner (11 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

4 av 10 kommuner aner ikke om sykehjemsbeboerne er fornøyd

_Opprinnelig publisert 25. oktober 2019 – av Anders Rasch_

  

Rapporten er laget på bestilling av regeringen, og viser at det er store forskjeller mellom kommunene. Hvor godt omsorgstilbud du får, kommer an på hvilken kommune du bor i. 

  

Rapporten viser også at det blir brukt mer penger på de under 67 år enn de eldre. 

  

\- Det er ikke akseptabelt at noen skal få bedre tjenester enn andre. Pensjonistforbundet er motstander av et slikt prioriteringssamfunn, og det som er avdekket er ren aldersdiskriminering, sier generalsekretær Harald Olimb Norman.

  

\- Løsningen er at partene må snakke mer sammen. Det må mer penger til kommunene, og Pensjonistforbundet har denne uka vært i Stortinget og bedt om at det overføres litt mer penger til kommunene, nettopp for å få opp kvaliteten i eldreomsorgen.

  

## Bryter loven

Det er Senter for omsorgsforskning som har laget rapporten for norske myndigheter.  

  

\- Ofte følger ikke kommunene loven, og det går ut over folk, sier forskeren bak rapporten, Oddvar Førland, til NRK Nyhetsmorgen.

  

Rapporten viser at det på enkelte områder er store variasjoner mellom kommunene, blant annet gjelder dette legemiddelgjennomgang, tannhelse og ernæring.

  

\- Det er ikke vanskelig å tenke seg at dette påvirker brukerne betydelig, fordi dette er blant de mest skrøpelige menneskene i samfunnet vårt, rent helsemessig, sier Førland.

  

Rapporten avdekker også brudd på lovverket.

  

Kun 55 prosent av sykehjemsbeboerne i undersøkelsen har hatt lovpålagt legemiddelgjennomgang. 

  

\- Hvis disse tallene stemmer overens med virkeligheten, og er et uttrykk for hvordan det er ute i kommunene, så er det kommunene som ikke følger opp lovverket, sier Førland.

  

## Flere oppgaver til kommunene

Forskerne vil nå se videre på hvorfor det er så store forskjeller mellom kommunene.

  

\- En mulig forklaring kan rett og slett være at kommunene prioriterer omsorg og omsorgssektoren ulikt. En annen mulighet kan være at kommunene har ulike inntektsgrunnlag, de har fått flere oppgaver de siste 5-6 årene og kanskje ikke fått kompensert nok i forhold til de ressursene som går med, sier Førland.

  

Regjeringen bestilte rapporten for å få en usminket versjon av tilstanden i omsorgstjenestene.

Rapport om ulikheter i eldreomsorg mellom kommuner

pressemelding-sof-rapport-om-variasjon-og-uonsket-variasjon-231019pdf.pdf

Ny rapport avdekker store forskjeller i eldreomsorgen

_Opprinnelig publisert 25. juli 2019 – av Bjørg Karin Bjåland Buttedahl_

  

NAV endret på et tidspunkt i april/ mai 2019 teksten på pensjonsslippen fra "pensjon" til "stønad". Pensjonistforbundet tok dette opp med statsråd Anniken Hauglie i Arbeids- og sosialdepartementet i forbindelse med trygdeoppgjøret i april. Etter samtalen med statsråden ble pensjonsslippen for juni måned endret til "NAV økonomi pensjon". Men på utbetalingen i juli står det igjen "NAV økonomi stønad".

  

Pensjonistforbundet ba derfor igjen statsråden om å ta dette opp med NAV, slik at ordlyden blir korrekt. Grunnen til at Pensjonistforbundet og mange pensjonister har reagert er at folketrygdens ytelser til alderspensjon ikke er en stønad, men en opparbeidet rettighet. Da Pensjonistforbundet la ut saken på Facebook, kom det raskt flere hundre kommentarer, der reaksjonen var unison: Dette finner vi oss ikke i, vi mottar ikke stønad!

  

\- Dette er prinsipielt viktig - vi er fornøyd med at statsråden er enig med oss og at NAV retter opp feilen, sier generalsekretær Harald O. Norman.

NAV endrer teksten på "slippen"!

_Denne artikkelen ble publisert 18. desember 2020._

  

16\. desember møtte Norman kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup for å legge frem [Bostøttealliansens](https://www.bostottealliansen.no/hovedsiden) synspunkter på hva som er viktig å se nærmere på når ordningen skal gjennomgås.

  

**\- Vi håper utvalget vil komme frem til løsninger som gjør bostøtteordningen gjennomsiktig og lett å ta i bruk for de som trenger den, sa han. - Vi er opptatt av å synliggjøre gapene som har oppstått over tid mellom ordningens tak og satser og de inntektene og utgiftene som bostøttemottakerne faktisk har i det virkelige liv. ​​**

  

Kommunalministeren presenterte ekspertgruppen og dens mandat under møtet. [Ekspertgruppen](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-oppnevner-ekspertgruppe-som-skal-gjennomga-bostotten/id2814816/), som skal legge frem sitt arbeid innen utgangen av februar 2022, skal ledes av professor i samfunnsøkonomi fra UiO, Nils Henrik von der Fehr. Han tok til orde for en åpen prosess med god kontakt med brukerorganisasjonene og andre interessenter i ordningen.

  

\- Vi bidrar selvsagt med den kunnskapen vi har til ekspertgruppen, og først og fremst vil vi løfte frem de problemstillingene som utpekte seg i vår egen utredning som ble lagt frem tidligere i høst, sier Norman.

  

[Med kyndig hjelp fra Menon Economics, har Bostøttealliansen kartlagt de største utfordringene med bostøtten](https://www.bostottealliansen.no/hovedsiden/nyheter), en kartlegging som har særskilt søkelys på effekter for brukerne.

- Ser fram til grundig gjennomgang av bostøtteordningen

*Denne artikkelen ble publisert 2. desember 2020.*

– Vi har satt et tydelig avtrykk på neste års statsbudsjett, sier leder i Pensjonistforbundet, Jan Davidsen.

Regjeringens budsjettenighet med FrP i går gir flere viktige delseire for landets pensjonister.

__To milliarder kroner til økte pensjoner i folketrygden, 5000 kroner til hver enslig minstepensjonist og et prøveprosjekt for å sikre syke eldre bedre tannhelse, er helt i tråd med Pensjonistforbundets krav.__

Det samme er 1000 flere sykehjems- og heldøgns omsorgsplasser, 400 millioner kroner til tiltak for ensomme eldre, 2 millioner kroner til Pårørendealliansen og en reduksjon av egenandelstaket på helsetjenester i forhold til regjeringens opprinnelige forslag.

– Neste år skal pensjoner reguleres med et snitt av pris- og lønnsvekst. At alderspensjonene i folketrygden får et ekstra løft på to milliarder kroner kommer godt med, i et år der kjøpekraften for pensjonistene ligger an til å svekkes med hele to prosent, og dermed bli det dårligste resultatet siden pensjonsreformen ble innført. 

### Tett tverrpolitisk samarbeid
Pensjonistforbundet ønsker primært at pensjoner skal reguleres om lag som lønn, og med reelle forhandlinger i trygdeoppgjøret. Med de negative utsiktene for neste år, har Pensjonistforbundet denne høsten hatt møter med alle opposisjonspartiene, for å forklare alvoret i situasjonen. 

– Vi er glade for at FrP har tatt til seg flere av våre innspill og bragt dem videre inn i budsjettforhandlingene med regjeringen, sier Davidsen.  

Pensjonistforbundet har hatt et tett samarbeid med SV og Frp om et representantforslag de to partiene nylig la fram for Stortinget, med mål om å få til en endring for å sikre en bedre pensjonsutvikling for landets alderspensjonister.

### 5000 til minstepensjonister
– Det er bred enighet om at dagens reguleringsmodell for alderspensjoner ikke fungerer etter intensjonen, og at minste pensjonsnivå er for lavt. Et påslag på 5000 kroner for enslige minstepensjonister i 2021 er bra, men det er viktig å heve pensjonen for alle minstepensjonister over EUs fattigdomsgrense, understreker Davidsen.  

– Det er også viktig å styrke pensjonistenes medbestemmelse og innflytelse ved å gjenopprette forhandlingsretten.


- Vi har satt et tydelig avtrykk på neste års statsbudsjett

_Denne artikkelen ble publisert 16. november 2020._

  

**Alle skal klare seg selv og ingen skal arve noen pensjonsrettigheter fra avdød ektefelle. Slik blir det om regjeringens forslag til endring av etterlattepensjon får flertall i Stortinget.**

Regjeringen foreslår å fjerne de såkalte gjenlevendefordelene i etterlattes alderspensjon. Partiene på Stortinget skal levere sin innstilling innen 1. desember 2020.

**Pensjonistforbundet ber partiene sørge for at de dramatiske forslagene ikke får flertall.**

Forslaget vil ramme lavtlønte hardest og kvinner i særdeleshet. Og dette vil, som mange hevder, ikke gå over.

Til tross for at flere kvinner står i jobb nå enn tidligere, har kvinner fremdeles lavere gjennomsnittlig lønn enn menn, og det er flere kvinner som jobber deltid. Dermed ender kvinner også ofte opp med lavere pensjon enn menn.

  

## Større forskjeller

I dag mottar 107.000 etterlatte pensjonister alderspensjon med gjenlevendefordel, hvor gjenlevendefordelen i gjennomsnitt er 40.000 kroner i året. Hele 95 prosent av mottakerne er kvinner.

Gjenlevendefordelen betyr svært mye for økonomien til mottakerne. Regjeringens forslag vil bidra til større økonomiske kjønnsforskjeller, og vil gjøre den vanskelige situasjonen ved tap av ektefelle enda verre.

**Vi mener derfor at folketrygden fremdeles må ha en sikringsordning som gir økt pensjon dersom ektefellen faller fra.**

Det er nødvendig med et gjenlevendetillegg som er tilpasset den nye alderspensjonen fra folketrygden. Det kan utformes på en måte som sikrer at de som har størst behov får best uttelling. Samtidig er det helt nødvendig med en årlig oppregulering av pensjonsytelsene, ellers blir man gradvis litt fattigere hvert år.

**Regjeringens forslag er en uverdig ordning, og bryter med prinsippene om å opprettholde levestandarden på et jevnt nivå.**

  

## Fases gradvis ut

Forslaget innebærer at gjenlevendefordelene utfases i takt med den gamle alderspensjonen fra folketrygden.

Det vil si at 1953-kullet er de siste som får fulle gjenlevendefordeler, og så fases det gradvis ut for årskullene 1954 til 1962, mens årskull født i 1963 eller senere ikke vil få noen gjenlevendefordeler i det hele tatt.

Det betyr at alderspensjonen fra folketrygden i all hovedsak vil være uendret dersom man mister ektefellen i fremtiden. Med dagens ordning kan den som mister ektefellen få økt alderspensjon, og systemet sikrer spesielt at den med lavest pensjon får et løft dersom ektefellen med høyere pensjon faller fra.

  

## Mindre verdt, år for år

Regjeringens forslag vil også ramme dagens mottakere av gjenlevendetillegg, dersom man er født i 1944 eller senere. Regjeringen foreslår at disse årskullene bare skal få en nominell videreføring av beløpet de i dag mottar.

Det betyr at beløpet man mottar i gjenlevendetillegg skal fryses og ikke vil øke sammen med de årlige pensjonsreguleringene, som har virkning fra 1. mai hvert år. Med dette forslaget vil verdien av gjenlevendefordelen gradvis spises opp i takt med prisstigningen. Prisene stiger hvert år, men den reelle verdien av tillegget blir stadig mindre.

Forslagene fra regjeringen bygger på Etterlatteutvalgets utredning fra 2017. Pensjonistforbundet gikk hardt ut mot utvalgets forslag i 2017, og nå fremmer altså regjeringen de kontroversielle forslagene offisielt.

**Obs! Forslagene fra regjeringen har ingen konsekvenser for etterlattepensjon fra tjenestepensjonsordninger, slik som Statens pensjonskasse eller KLP. Forslagene gjelder ytelsene fra folketrygden.**

  

[Følg sakens utvikling på Stortingets nettsider.](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=81741)

Nyheter

Module title

Test 6. juni 2023

Innspill om eldre og bostøtte

Ny regulering av alderspensjon fra folketrygden i 2021

Besøksadresse

Postadresse