Pensjonistforbundet

Har du spørsmål i forbindelse bruk av nettbrett eller smarttelefon? I så fall kan du ringe Pensjonistforbundets nye hjelpetelefon for digitale spørsmål. En telefontjeneste vi rett og slett kaller Smarttelefonen.

Tjenesten er gratis og starter opp tirsdag 9. juni 2020, og den er åpen gjennom hele sommeren.

# Nummeret til Smarttelefonen er 22 600 700

**Smarttelefonen har åpningstid:**

**· Tirsdag fra klokken 09.00 til 12.00**

**· Onsdag fra klokken 09.00 til 12.00**

**· Torsdag fra klokken 09.00 til 12.00**

Vi har valgt å fokusere på nettbrett og smarttelefon, ikke pc.

## Full anonymitet

Alle som ringer denne tjenesten er garantert anonymitet, og rådgiverne har taushetsplikt.

For at Pensjonistforbundet skal kunne levere en best mulig tjeneneste og finne ut om Smarttelefonen er nyttig, ønsker vi på enkelt vis å loggføre:

*   antall innringere
*   type spørsmål
*   om vi klarte å gi et tilfredsstillende svar over telefon

Denne enkle loggføringen skal både brukes til å utvikle telefontjenesten faglig, men også si noe om hvor mange rådgivere vi bør ha på plass i de aktuelle åpningstidene.

**Vær oppmerksom på at vi ikke besvarer spørsmål angående digitale banktjenester.**

Tjenesten «Smarttelefonen» hjelper deg med telefon og nettbrett

_Opprinnelig publisert 04. juni 2020 – av Anders Rasch_

  

Mona Rhein fra Risør er en av Pensjonistforbundets mange kursholdere i det landsomfattende prosjektet «Utprøving av digitale verktøy mot ensomhet».

Korona-situasjonen de siste månedene har vist hvor utrolig viktig det er at eldre har digital kompetanse.

## Et eksempel til etterfølgelse

Det er veldig trist at så mye planlagt digital opplæring har blitt avlyst, og dette har selvsagt utfordret oss i prosjektet til å tenke ut nye løsninger.

\- Vi lærer av dagligvareforretningene og har rett og slett satt opp en enkel smittevernskjerm, sier Rhein.

\- Smittevernskjermen fungerer flott, og jeg har nå hatt veiledning i to hele dager. Og vi skal rekke mer før ferien setter inn!

Så nå utfordrer vi videre tillitsvalgte, medlemmer, kursholdere og andre til å etterfølge Mona sitt eksempel.

**Spørsmål?**

**Kontakt prosjektleder unn.johansen@pensjonistforbundet.no - 986 17 209**

Så enkelt kan det gjøres

_Opprinnelig publisert 15. mai 2020 – av Eyvind Frilseth og Anders Rasch_

  

Eldrerådene har rett til å uttale seg om alle saker som angår eldre. Likevel holdes de utenfor arbeidet med å bekjempe koronaviruset. En ny undersøkelse Sentio Research har gjennomført for Pensjonistforbundet viser at kun 18 prosent av landets eldreråd er tatt med på råd forbindelse med koronapandemien.

Pensjonistforbundet mener dette strider med [forskrift om kommunale og fylkeskommunale råd.](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/fra-hosten-skal-alle-kommuner-ha-rad-for-ungdom-eldre-og-personer-med-funksjonsnedsettelse/id2654792/) Vi har derfor sendt brev til regjeringen og KS, for å få vurdert lovligheten av kommunenes manglende involvering av eldrerådene.

**\- Eldrerådene skal tas med på råd i alle saker som angår eldre. Vi ber derfor regjeringen og KS om en redegjørelse for om kommunenes manglende involvering er lovlig, sier Jan Davidsen i Pensjonistforbundet.**

## Kun 18 prosent er hørt

Sentio Researchs kommuneomnibus er en undersøkelse rettet mot administrativ og politisk ledelse i alle norske kommuner.

På spørsmålet «Har eldrerådet i din kommune blitt tatt med på råd i forbindelse med koronapandemien?», svarte kun 18 prosent ja.

Hele 51 prosent svarte nei og 31 svarte vet ikke.

## Utsatt gruppe

\- Eldre er en utsatt gruppe, som i større grad enn andre er avhengig av at viruset stanses. Derfor er det nedslående å se at kommunene ikke tar dem med på råd, sier Jan Davidsen.

Pensjonistforbundet mener eldrerådene burde vært involvert i en rekke saker under koronapandemien, for eksempel smittevern, beredskap, bemanning, tilgang på helsetjenester, forebygging av ensomhet og digital opplæring av eldre.

Eldrerådene tas ikke med på råd

_Opprinnelig publisert 25. oktober 2019 – av Anders Rasch_

  

Under den åpne høringen i Stortingets kommunal- og forvaltningskomité torsdag 24. oktober, var det Pensjonistforbundets generalsekretær Harald O. Norman som representerte den nystiftede Bostøttealliansen.

\- Jeg har glede av å få være talsperson for Bostøttealliansen inntil videre. Vi er egentlig her for å presentere oss, fordi i fjor på denne tida var vi veldig mange organisasjoner her på høring og det endte, etter et hint fra komiteens leder, opp i en bostøtteallianse.

Slik innledet Norman taletiden foran stortingskomiteen.

Det var tirsdag 5. mars at [Pensjonistforbundet inviterte til oppstartsmøte for en nasjonal bostøtteallianse](https://www.pensjonistforbundet.no/nyhet/3981-allierte-for-bostoslashtten). 22 organisasjoner samlet seg for å snakke om en felles bekymring; at stadig flere faller ut av bostøtteordningen.

\- Nå er vi 23 organisasjoner under paraplyen Bostøttealliansen. Vårt mål er å få kommunisert ut bostøttereglene på en god måte, til alle som har mulighet til å motta støtte. Det andre er å få listet opp nå-situasjonen for bostøtte. Og til sist ønsker vi å komme med forslag til endringer for å optimalisere bostøtten slik at den treffer riktig og er så stor at den favner godt over det som er hensikten, sa Norman videre. 

## Reduksjon i bevilgningene

\- Regjeringen har erklært at de vil styrke bostøtten for barnefamilier. Det er fantastisk flott og det støtter vi hundre prosent, men samtidig bemerker vi at bostøttebevilgningene totalt sett reduseres og at det får konsekvenser for bostøttemottakere. 

\- Hvis vi ser på utviklingen av bostøtten, så blir forskjellen på taket for støtten og de reelle boutgiftene bare større og større. Når det innføres gjengs leie, blir gapet så stort at det du sitter igjen med og skal leve for etter å ha betalt husleia di, det er så lite at du vet ikke hvordan du skal få snudd kronene. 

## Ber om evaluering

\- Vi ber komiteen for det første om at det iverksettes en evaluering av hele bostøtteordningen og at dere tar med Bostøttealliansen på det arbeidet. Punkt to at inntektsgrensen og utgiftstakene i bostøtteordningen må justeres slik at de står bedre i forhold til utviklingen i de relle endringene i bostøttene og inntektene. Det må være et samsvar mellom de to tingene. 

\- Informasjonsarbeidet rundt bostøtten må styrkes. Vi har kartlagt at hele bostøtteordningen er underkommunisert. Alle parter rundt bordet her må jobbe for å forbedre den kommunikasjonen. Bostøtten må kommuniseres som et boligvirkemiddel og ikke som sosialhjelp.

Etter høringen tok komitéleder Karin Andersen (SV) seg tid til en prat med representanter fra alliansen.

Historisk dag for Bostøttealliansen

_Opprinnelig publisert 15. februar 2019 – av Jan Davidsen_

  

Vi har fått årskavalkader om været og nyhetene. Ivrige pressefolk har analysert og debattert hendelsene i 2018. Det er pussig å se hvor enige mediene er om hva som har vært de viktigste temaene, sett fra deres ståsted. Det er ikke like lett å se hvor politikken slutter og underholdningen begynner. 

## **FORUTSIGBARHET**

Vi er heldige å bo i et av verdens beste land, men tar oss stadig oftere i å føye til; «for de fleste av oss». Flesteparten av pensjonistene i Norge har det bra. Det har ikke skjedd gjennom tilfeldigheter, men fordi vi gjennom politisk og faglig arbeid har utviklet og finansiert pensjonssystemer som har gitt oss forutsigbarhet i pensjonisttilværelsen. Kombinasjonen av Folketrygden og tjenestepensjonene, ikke minst etableringen av AFP, har gitt trygghet og mulighet til en god tilværelse for mange.

## **REDUSERT KJØPEKRAFT**

Kjøpekraften til pensjonistene undergraves for fjerde året på rad, parallelt med at forskjellene mellom pensjonistene øker, fordi vi regulerer pensjonene med den samme prosenten.

Når de yrkesaktive gjennom tarifforhandlingene også er med å gjennomføre reformer i kombinasjon med lønnsutvikling, så er vi som pensjonister holdt utenfor den muligheten til å påvirke og ta ansvar. På samme måte som de yrkesaktive trenger reformer, gjør det samme behovet seg gjeldende også for den eldre delen av befolkningen.

## **DIGITALT LØFT**

Innføringen av stadig mer digitalisert kommunikasjon i vårt samfunn blir ikke fulgt opp med en storstilet opplæring, spesielt rettet mot eldre. Her mangler det både vilje og penger. Det er også behov for en tannhelsereform, slik at alle grupper – også eldre – får den tannbehandlingen de trenger. Dessverre vet vi også at det er for mange som utsettes for uverdig behandling i eldreomsorgen. Disse eksemplene er den beste bekreftelsen på at vi i Norge har en aldersdiskriminerende eldrepolitikk.

## **DISKRIMINERING**

Kampen mot aldersdiskriminering i alle former er den viktigste saken for Pensjonistforbundet i denne landsmøteperioden. Vi må ha den samme muligheten som yrkesaktive til å påvirke og ta ansvar for oss selv. Ikke fordi vi vil ha mer påvirkning enn andre, men den samme.

Vi må få fjernet underreguleringen av de løpende pensjonene og få den samme muligheten til å påvirke fordelingspolitikken gjennom forhandlinger, som de yrkesaktive kan. Dersom alle prognoser slå til, vil perioden som pensjonist vare like lenge som perioden som yrkesaktiv. Da trenger vi å videreføre påvirkningsmulighetene fra arbeidslivet.

## **KUN UTGIFTER?**

I tariffoppgjørene er rettferdig fordeling et viktig prinsipp som forutsetter at partene blir enige. Derfor er det også viktig for oss at Stortinget behandler protokollen fra trygdeoppgjøret på samme måte som protokollen fra Landbruksoppgjøret.

Den generelle politiske debatten viser at mange mener at pensjonister kun er en utgiftspost. Vi har betalt skatt i alle år, trygde- og pensjonsavgiften vår, og noen har kanskje også kjøpt seg en fripolise. Vi har vært med på å etablere et pensjonsfond utland.

Når mange politikere i festlige anledninger roser pensjonister for deres frivillige innsats, har dette også en positiv økonomisk side. Da burde det være åpenbart at vi må og skal være med for å påvirke det handlerommet dette skaper. Det er tross alt våre penger.

## **STOR FLOKK**

Pensjonistforbundet har ca. 250.000 medlemmer. Sammen med SAKO-organisasjonene representerer vi ca. 262 000 medlemmer. Vi har medlemmer i alle politiske partier, og landsmøtet vårt vil at vi skal løfte våre krav inn mot de ulike partienes programprosesser foran Stortingsvalget 2021.

I år skal vi ha kommune- og fylkestingsvalg. Det er nødvendig at vi setter oss i best mulig stand til å påvirke valgene, men også den påfølgende politikken. Når regjeringen kommer med forskriften om oppgavene til nye eldreråd, må vi bruke disse maksimalt. Da må vi gjennom våre lokale lag prioritere arbeidet direkte opp mot det politiske lederskapet. Ingen skal være i tvil om våre krav, våre løsninger og vår vilje til å ta ansvar. 

## **«LEVE HELE LIVET»**

Eldreministeren har lansert det ambisiøse programmet «Leve hele livet», som skal gjennomføres i kommunene innenfor de rammer som statsbudsjettet legger. Pensjonistforbundets mange lokallag og representanter i eldrerådene må være synlige og aktive i dette arbeidet, få fakta på bordet og kreve handling til beste for kommunenes eldre.

Pensjonistforbundet skal gjennom et omfattende arbeid med å utvikle organisasjonen, bli bedre på alle nivåer, spesielt fordi potensiale vårt er så stort. Gjennom å forsterke og synliggjøre alt det gode arbeidet som gjøres, er målet vårt å få flere medlemmer og dermed øke vår innflytelse.

Kamp mot aldersdiskriminering

_Denne artikkelen ble publisert 26. november 2020._

\- Nå er kravene til statsbudsjettet 2022 ferdigbehandlet etter at møtet med SAKO er gjennomført, og jeg har nettopp sendt over kravene til arbeids- og sosialdepartementet, opplyser rådgiver Sindre Farstad.

Endelig versjon av brevet til statsråden med kravene (PDF) kan du laste ned lenger ned på denne siden. 

Videre framdrift er et drøftingsmøte med statsråden 9. desember klokken 12, hvor Pensjonistforbundet og SAKO vil fremme kravene til regjeringen. 

## Digitalt møte

Statsråden er midlertidig arbeids- og sosialminister Henrik Asheim, som vikarierer for Torbjørn Isaksen, som for tiden er i pappaperm. 

\- Det skal være et digitalt møte med arbeids- og sosialministeren 9. desember hvor vi offisielt overleverer kravene, opplyser Farstad.

Det vil være Jan Davidsen og Harald Olimb Norman som presenterer kravene for arbeids- og sosialministeren på vegne av Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene på dette møtet. 

  

### Dette er de 11 kravene Pensjonistforbundet og SAKO stiller til statsbudsjettet 2022:

1.  **Forhandlingsrett på løpende pensjon fra folketrygden**
2.  **Kommuneøkonomien må styrkes**
3.  **Økt minstepensjon. Et krafttak for dem som har minst**
4.  **Bedre munnhelse og billigere tannbehandling for eldre**
5.  **Stopp vold og overgrep mot eldre**
6.  **Eldrerådene må få bedre opplæring og involveres mer**
7.  **Digital opplæring og velferdsteknologi**
8.  **En trygg og god boligsituasjon i alderdommen**
9.  **Tilbud om fysisk aktivitet**
10.  **Stopp aldersdiskrimineringen**
11.  **Den kulturelle spaserstokken må øremerkes og styrkes**

Krav til Statsbudsjettet 2022 - Pensjonistforbundet og SAKO.pdf

Vedlegg

Her er Pensjonistforbundets krav til statsbudsjettet for 2022

_Opprinnelig publisert 24. juni 2020 – av Anders Rasch_

  

Disse spørsmålene fikk vi nylig inn på [Pensjonistforbundets Facebook-side](https://www.facebook.com/pensjonistforbundet/):

  

_«Hvorfor får ikke pensjonister feriepenger?»_

  

_«Hvorfor får vi ikke to skattefrie måneder i året?»_

  

Pensjonistforbundets seniorrådgiver Sindre Farstad svarer:

\- I utgangspunktet får ikke arbeidstakere lønn når de tar ferie. Feriepenger er noe man tjener opp året før man tar ut ferie, og pengene brukes dermed til å dekke perioden hvor man tar ut ferie og ikke mottar lønn.

  

Pensjonister mottar pensjon hele året, og trenger derfor ikke feriepenger for å dekke en periode hvor de ikke mottar pensjon.

  

Ellers er det også ulike skatteregler for pensjons- og lønnsmottakere.

Pensjonister har normalt skattetrekk i juni. Lønnsmottakere har trekkfri utbetaling av feriepenger i juni.

  

\- Jeg vil imidlertid anta at mens arbeidstakere i hovedsak tar ferien i sommermånedene så er det av hensyn til dette at feriepengene er trekkfrie. For pensjonister er kanskje ikke ferieturene i like stor grad knyttet opp til samme tidspunkt som for arbeidstakere, men er kanskje mer spredd utover året. Men egentlig virker det litt unødvendig å ha ulike regler for pensjonister og arbeidstakere. Man kunne like gjerne hatt trekkfritt i juni og halvt trekk i desember for pensjonister også. Jeg tror ikke det hadde vært særlig problematisk, men da ville man måtte bli trukket litt ekstra i skatt de andre månedene, dersom myndighetene skal trekke inn like mye i samlet skatt, sier Farstad.

  

## Trekkfritt i desember

Pensjonister har imidlertid trekkfritt i desember, mens lønnsmottakere har halvt skattetrekk.

\- Grunnen til at det er helt trekkfritt for pensjonister i desember og ikke halvt trekk, er nok fordi enkelte pensjonister med lave pensjoner betaler relativt lite i skatt. For dem ville halvt skattetrekk dermed ikke utgjort så mye mer per måned. Jeg mistenker at det er årsaken til at man har valgt å ikke trekke noe i desember, i stedet for halvt trekk for pensjonister.

\- Jeg antar at dette er logikken som ligger til grunn, men som sagt har jeg ikke funnet noen gode begrunnelser. Man kan naturligvis være uenig i logikken.

  

## Forskjell på trekkfritt og skattefritt

\- Jeg vil påpeke at trekkfritt ikke er det samme som skattefritt. Når pensjonen er trekkfri i desember så betyr det at den totale skatten man skal betale fordeles på de øvrige 11 månedene i året.

  

For arbeidstakere som har trekkfritt i juni og halvt trekk i desember så fordeles dermed skattetrekket på de øvrige 10,5 månedene. Det betyr at man trekkes mer i skatt i de øvrige månedene enn man ellers ville gjort om skattetrekket hadde vært likt i alle månedene.

Dersom pensjonsinntekter, eksempelvis, skulle fått trekkfri utbetaling i juni så måtte skattetrekket dermed øke noe i de øvrige månedene for å kompensere for det.

Dette betyr trygdeoppgjoret for deg iStock-1200283579

Sindre Farstad

Derfor får ikke pensjonister feriepenger

_Opprinnelig publisert 03. april 2020 – av Anders Rasch_

  

\- Verdighetsenteret er takknemlig for at vi får anledning til å søke om å få tildelt 1 million kroner som et engangstilskudd. Midlene ønsker vi å anvende til å styrke kompetansen til det tverrfaglige helsepersonalet i Finnmark innen akutt og alvorlig sykdom hos sårbare gamle, opplyser konstituert daglig leder Silje B. Eikemo i Verdighetssenteret.

  

## En verdig alderdom i hele landet

Stiftelsen arbeider for å skape et bedre samfunn som skal sikre sårbare gamle en verdig alderdom, uavhengig av sykdomstilstand og hvor de bor i landet.

Stiftelsen er et ledende nasjonalt kompetansesenter for spredning av kunnskap innen eldreomsorg med spesielt fokus på akuttmedisin, palliasjon, demens, frivillighet og kultur.

Verdighetsenteret tilbyr etterutdanninger og kurs, jobber med tverrfaglig forskning og fagutvikling, rådgivning og veiledning. I tillegg deltar de på ulike måter i samfunnsdebatten for å spre kunnskap om vilkårene for en verdig alderdom.

  

## \- Helt fantastisk!

Verdighetsenteret utviklet i 2017 etterutdanningen Akuttmedisinsk eldreomsorg. Formålet med etterutdanningen er å øke kompetansen til helsefagarbeidere, sykepleiere, vernepleiere m.m. i møte med alvorlig og akutt syke gamle.

\- Det var helt fantastisk å få disse pengene. Jeg fikk beskjed under styremøtet i dag. Vi opplever at det er et enormt behov for denne kompetansen, sier Eikemo.

\- Der hvor det er lange avstander til sykehus, stilles det ekstra store krav til denne typen kompetanse. Særlig i Finnmark er behovet stort. I dag tilbys utdanningen i Bergen, og da er det ikke så mange som har mulighet til å ta utdanningen fordi de må reise til Bergen. Nå kan vi få til en filial i Finnmark, og da når vi ut til mange flere ved å tilby utdanning der de er.

  

## Covid-19 skal behandles på sykehjem

Målet er at sårbare gamle skal få behandlingen der de er, enten det er på sykehjem eller tilknyttet hjemmetjenesten, og at en unngår unødige og belastende sykehusinnleggelser.

Forskning viser dessverre at helsepersonell ansatt i eldreomsorgen mangler den nødvendige kompetansen. Denne kompetansen aktualiseres nå i forbindelse med covid-19 epidemien hvor Helsedirektoratet foreslår at sykehjemsbeboere som blir syke av covid-19 skal behandles på sykehjem.

  

\- Vi har blant annet blitt kontaktet av Tromsø kommune, Alta kommune, Vadsø kommune, Nord-Troms Studiesenter, RKK Vesterålen og RKK Ytre Helgeland som alle ønsker at utdanningen skal tilbys lokalt hos dem.

  

## Enorm pågang

Med ekstra midler fra Pensjonistforbundet vil Verdighetsenteret kunne gjennomføre Akuttmedisinsk eldreomsorg i Nord-Norge. Verdighetsenteret ønsker å få til en særlig satsing i Øst-Finnmark.

  

\- Vadsø kommune ber om at vi tilbyr utdanningen lokalt i Vadsø allerede høst 2020. Med midlene fra Pensjonistforbundet kan Verdighetsenteret klare dette. Vadsø er et sentralt utdanningssted ved at helsepersonell fra nabokommunene (Sør-Varanger, Nesseby, Tana, Vardø, Berlevåg og Båtsfjord) også kan delta.

  

Verdighetsenteret har opplevd en enorm pågang fra helsepersonell som ønsker å ta utdanningen. I løpet av tre år har over 400 ansatte gjennomført Akuttmedisinsk eldreomsorg.

\- Deltagerne på utdanningen kommer fra hele landet, men vi registrer at en høy andel kommer fra gamle Hordaland fylke. Dette skyldes at vi tilbyr utdanningen fra Bergen, opplyser Eikemo.

  

## Palliativ eldreomsorg

Verdighetsenteret arbeider politisk for å få til en satsing innen Akuttmedisinsk eldreomsorg i Nord-Norge.- Vi håper vi får ekstra midler over statsbudsjettet 2021 til dette arbeidet. Midlene fra Pensjonistforbundet vil være svært verdifullt og et viktig tilskudd i denne satsingen.

  

Fra 2011 har Verdighetssenteret fått midler over statsbudsjettet. Disse midlene benyttes til finansiering av tre utdanninger innenfor Frivillighetskoordinering – eldreomsorg, Palliativ eldreomsorg og Akuttmedisinsk eldreomsorg. De har 14 ansatte. I tillegg mottar de midler fra Fagforbundet.

###   

## Hva er palliasjon?

Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid.

  

Lindring av pasientens fysiske smerter og andre plagsomme symptomer står sentralt, sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle problemer.

Målet med all behandling, pleie og omsorg er best mulig livskvalitet for pasienten og de pårørende. Palliativ behandling og omsorg verken fremskynder døden eller forlenger selve dødsprosessen, men ser på døden som en del av livet. (Kilde: Norsk Palliativ Forening)

Pensjonistforbundet gir 1.000.000 kroner til lindrende behandling

_Opprinnelig publisert 03. april 2020 – av Sindre Farstad_

  

Aksjekursene på børsene verden over har falt betydelig den siste tiden, og ulike lands myndigheter senker rentene og innfører tiltak for å stimulere økonomien. Mye av pensjonssparingen er plassert i aksjer og rentepapirer, og blir på den måten også påvirket av situasjonen. Men de aller fleste pensjonsutbetalingene i Norge er heldigvis upåvirket av børsnedgangen. 

  

## Alderspensjon fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon 

Pensjonen du mottar fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon er for deg som pensjonsmottaker ikke påvirket av nedgangen på børsen. Disse pengene utbetales av staten eller pensjonskassen, og den årlige utviklingen følger lønnvekst før man har startet pensjonsuttaket, og lønnsvekst som deretter fratrekkes 0,75 prosent for pensjon under utbetaling.  

  

## Tjenestepensjon fra privat sektor 

  

**Ytelsespensjon og fripoliser** 

Dersom du mottar pensjon fra en ytelsespensjonsordning eller en fripolise fra privat sektor, er også din pensjon garantert, slik at den ikke kan synke i verdi. Den årlige oppreguleringen er imidlertid avhengig av avkastning, og når renter og aksjemarkedene faller er det en fare for at den årlige oppreguleringen blir lav eller null. Mange av disse pensjonene har allerede en lav aksjeandel, og er dermed mindre utsatt for svingningene i aksjekursene. Det har vært en utfordring selv i gode tider å få tilstrekkelig avkastning til å oppregulere disse pensjonene, blant annet som følge av et lavt rentenivå. 

  

Dersom man har en "fripolise med investeringsvalg" har man ingen garanti om at pensjonen ikke kan synke i verdi.

  

Fripoliser med investeringsvalg vil i likhet med innskuddspensjon følge utviklingen i børs og rentemarkedet. Utviklingen vil avhenge av hvilken spareprofil/fond fripolisen er investert i. 

  

**Innskuddspensjon** 

Innskuddspensjon følger utviklingen i børs og rentemarkedet på en annen måte enn de garanterte pensjonene. Innskuddspensjon har som hovedregel ingen garanti om årlig utbetaling, og er dermed utsatt for svingninger i aksje- og rentemarkedene. De fleste pensjonsleverandører reduserer aksjeandelen automatisk for kundene etter hvert som de blir eldre, noe som reduserer risikoen for store svingninger når man er pensjonist og pensjonen utbetales. 

Det er viktig å minne om at store økonomiske tilbakeslag i aksjemarkedene historisk sett har blitt etterfulgt av børsoppgang. Det kan derfor være fornuftig å ikke redusere aksjeandelen på innskuddspensjonen nå når børsen allerede har falt mye, siden man da kan risikere å gå glipp av en eventuell børsoppgang som kan komme raskt. 

Siden innskuddspensjonen er langsiktig sparing og utbetales over en lang periode, er det ikke nødvendig å gjøre drastiske grep når aksjemarkedene faller. Man kan forholde seg rolig gjennom slike nedgangsperioder, og det er noe av grunnen til at aksjemarkedene gir høyere forventet avkastning på lang sikt enn å ha penger i banken; at man får ekstra betalt fordi man tar en slik risiko.  

  

## Hva skjer med pensjonen til ansatte i bedrifter som går konkurs 

## eller nedbemanner? 

  

**Privat tjenestepensjon** 

Den pensjonsopptjeningen som arbeidsgiver allerede har innbetalt til pensjonsleverandøren, vil være sikret og skal ikke bli berørt dersom bedriften går konkurs. Man vil da få utstedt et pensjonskapitalbevis dersom man har innskuddspensjon, eller en fripolise dersom man har ytelsespensjon, for den pensjonen som er opptjent frem til bedriften gikk konkurs. 

Dersom arbeidsgiver går konkurs, har man i henhold til lønnsgarantiloven også krav på å få dekket lønn som ikke er utbetalt og pensjon som er opptjent, men ikke innbetalt fra arbeidsgiver til pensjonsleverandøren. Garantien er begrenset oppad til 2 G, som er om lag 200 000 kroner. Man skal da søke om utbetaling av garantibeløp hos arbeidsgiver. Hvis kravet bestrides må arbeidstaker gå til sak mot arbeidsgiver. (kilde: [DNB](https://www.dnb.no/bedrift/kundeservice/sporsmal-og-svar/tjenestepensjon.html) og [Lønnsgarantiloven](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1973-12-14-61)).  

  

**AFP i privat sektor** 

Når det gjelder AFP fra privat sektor er det strenge vilkår man må oppfylle på å ha rett til AFP. For eksempel må man stå i stilling når man fyller 62 år. Dersom bedriften man jobber i går konkurs like før man fyller 62 år kan dette få konsekvenser, siden man da ikke lenger fyller vilkårene. Det finnes et unntak dersom man allerede har fylt 62 år, eller fyller 62 år i løpet av oppsigelsestiden. (kilde: [www.afp.no](http://pensjonistforbundet.no/nyhet/www.afp.no)).  

  

**Vi gir ikke privatøkonomiske råd** 

Vi vil understreke at Pensjonistforbundet ikke gir råd om hva folk bør gjøre med sparepengene eller pensjonssparingen sin. [Har du spørsmål kan du ringe vår økonomitelefon.](https://www.pensjonistforbundet.no/side/79-ring-okonomitelefonen)

Er pensjonene trygge når børsene faller?

_Opprinnelig publisert 19. mars 2020 – av Bjørg Karin Bjåland Buttedahl_

  

Over 6000 sykehusansatte er pr. nå satt i karantene, og det er stort behov for helsepersonell både ved sykehus og i kommuner. Det kan bli behov for å mobilisere pensjonert helsepersjonell og Stortinget har derfor besluttet en midlertidig lovendring slik at man ikke skal tape pensjon på å jobbe i en periode. 

  

Rergjeringen åpner også opp for at pensjonert personell i helsesektoren som har gått av med AFP kan komme tilbake på jobb, uten at dette skal føre til at deres pensjon avkortes.

  

Regelendringen ble fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet tirsdag 17. mars. Den trådte i kraft umiddelbart, og gjelder i denne omgang fram til 1. november. Tilsvarende regler i de lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene ble vedtatt av Stortinget mandag 16. mars.

  

Helt konkret gjelder endringen forskriften som regulerer kombinasjon av AFP for medlemmer i Statens pensjonskasse og arbeidsinntekt. Denne vil også gjelde for alle ordninger innen offentlig sektor og for alle yrkesgrupper som gjeninntrer i stilling i det offentlige helsevesenet i forbindelse med koronaviruset.

  

For AFP i privat sektor og alderspensjon fra folketrygden skjer det ingen prøving mot arbeidsinntekt.

  

Begrepet "offentlig helsetjeneste" omfatter virksomheter som går inn under lov om spesialisthelsetjenesten m.m., lov om helseforetak m.m. og helse- og omsorgstjenesteloven. Arbeid for private som i henhold til lov eller avtale med det offentlige tilbyr helsetjenester til befolkningen likestilles.

  

[Proposisjonen finner du her (se s 39 flg)](https://www.regjeringen.no/contentassets/cff7ab29076441ae88b1592c04d723bc/no/pdfs/prp201920200052000dddpdfs.pdf) - den gjelder til 1. november 2020.

  

*   I arbeidsavtalen bør det fremgå at dette arbeidet skal lønnes etter ordinære lønnsvilkår og ikke som pensjonistlønn.
*   Husk også at dersom du er over 70 år og skulle bli syk, har du ikke krav på sykepenger, hverken fra arbeidsgiver eller NAV.

Pensjonerte helsearbeidere skal ikke tape penger på å bidra i koronakrisen

_Opprinnelig publisert 13. mars 2020 – av Anders Rasch_

  

Har du bekymringer? Noe du går og tenker på? Problemer du har lyst til å drøfte med andre? Kanskje du trenger noen som vil lytte til deg?

  

Pensjonistforbundet drifter Bekymringstelefonen. På denne telefonlinjen treffer du noen du kan snakke med og som først og fremst kan lytte til dine bekymringer og spørsmål.

  

Det er bare å slå nummeret 94 85 60 04, så får du noen å snakke med.

  

Det er to faste personer som betjener Bekymringstelefonen. De velger å være anonyme, men de kan fortelle at stadig flere benytter dette telefontilbudet.

  

\- Det er ikke bare eldre som ringer. Også familie, ektefeller, barn, venner, naboer og helsepersonell henvender seg med bekymringer for enkeltpersoners helse og velferd eller andre viktige spørsmål.

  

\- Mange er ensomme og går alene med vanskelige tanker. Ofte er det spørsmål om egen helse og alvorlig sykdom, men det kan for eksempel være spørsmål om arv, uskiftet bo, førerkort, skatt eller klager på helsetilbud eller offentlig forvaltning, forteller de som svarer på Bekymringstelefonen.

  

Retningslinjene for drift av telefonen er å samtale og lytte. Bekymringstelefonen er en godt etablert ordning, en tjeneste som har vært i virksomhet siden 1. mars 2009. Hvert år får tjenesten økonomisk støtte fra Helse- og omsorgsdepartementet. De som betjener telefonen, har faglig bakgrunn fra helse- eller sosialsektor, og de har god erfaring med hva brukerne trenger. De er selvsagt underlagt taushetsplikt.

Bekymringstelefonen er åpen

_Opprinnelig publisert 07. februar 2020 – av Anders Rasch_

  

Den ferskeste Kommune-Stat-Rapporteringen (KOSTRA) i regi av Statistisk sentralbyrå er fra 2018, og følger fylkes- og kommunestrukturen fra da. Kommunene svarte på om de hadde utført brukerundersøkelser på sykehjem i løpet av de tre siste årene.

Det er [Forbrukerrådet som har lagd en oversikt](https://www.forbrukerradet.no/siste-nytt/173-kommuner-dropper-a-undersoke-hvordan-de-eldre-har-det/) basert på KOSTRA-tallene. Undersøkelsen viser at fire av ti kommuner ikke gjør systematiske undersøkelser av hvordan eldre har det på sykehjem.

– Å utføre brukerundersøkelser er første skritt på veien til kvalitet, sier Inger Lise Blyverket,

direktør i Forbrukerrådet.

  

## \- Uakseptabelt

Blyverket peker på at det styrker demokratiet at folk får si ifra ved flere anledninger enn i stemmeurnen hvert fjerde år. Dessuten ser hun det som et helt nødvendig verktøy for kommunene for å kunne levere kvalitet på tjenestene, som er så viktige i folks liv.

– For eksempel når du bor på sykehjem, er du fullstendig prisgitt kommunen. Det er kommunen som gir deg mat, stell og meningsfulle aktiviteter. Da er det uakseptabelt at hele fire av ti norske kommuner ikke spør de eldre om hvordan de har det gjennom brukerundersøkelser. For det er deres svar som viser om kommunen leverer godt nok.

– Dette viser at vi har en vei å gå, både når det gjelder regjeringens reform «Leve hele livet» og arbeidet med et aldersvennlig Norge, sier Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen. 

– Det beviser også at eldrerådene trenger ressurser til opplæring sånn at de i sin tur kan bidra til å sikre at kommunene gjør det vi forventer av dem.

  

## Opp til den enkelte kommune

Davidsen er skuffet over at flertallet av norske kommuner ikke er interessert i å vite hvordan de eldre har det på sykehjem. 

– Vi gjør selvsagt alt vi kan for å påvirke samfunnsutviklingen, men til syvende og sist er det opp til den enkelte kommune å sørge for medvirkning for alle sine innbyggere, også de eldre som ligger på sykehjem og deres pårørende. Spørsmålet nå er hva helseministeren, kommunalministeren og ikke minst KS vil gjøre med denne situasjonen, sier Davidsen. 

Han er enig med Forbrukerrådets direktør, som sier: Skal du be om velgernes stemme ved neste valg, bør du ha lyttet til dem siden det forrige. 

– Dette bør lokalpolitikerne være opptatt av, selv om det er lenge til neste kommunevalg, sier Davidsen.

  

## Verst i nord

Forbrukerrådets oversikt viser at det står aller verst til i nord. Sammen med Hordaland og Aust-Agder havner de tre nordligste fylkene i den dårligste kategorien. I Finnmark har kun 11 prosent av kommunene utført brukerundersøkelser, og skiller seg særdeles dårlig ut. Hedmark er landets beste, der 91 prosent av kommunene har rapportert inn at de har brukerundersøkelser.

  

**Her er en oversikt over gjennomføringsgraden i fylkene (2018):**

ØSTFOLD : 10 av 18 kommuner (56 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

AKERSHUS: 17 av 22 kommuner (77 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

OSLO: Meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018 (100 %)

HEDMARK: 20 av 22 kommuner (91 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

OPPLAND: 20 av 26 kommuner (77 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

BUSKERUD: 15 av 21 kommuner (71 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

VESTFOLD: 5 av 9 kommuner (56 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

TELEMARK: 13 av 18kommuner (72 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

AUST-AGDER: 7 av 15 kommuner (47 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

VEST-AGDER: 12 av 15 kommuner (80 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

ROGALAND: 17 av 26 kommuner (65 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

HORDALAND: 16 av 33 kommuner (48 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

SOGN OG FJORDANE: 18 av 26 kommuner (69 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

MØRE OG ROMSDAL : 20 av 36 kommuner (56 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

TRØNDELAG: 29 av 47 kommuner (62 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

NORDLAND : 18 av 44 kommuner (41 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

TROMS: 9 av 24 kommuner (38 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

FINNMARK: 2 av 19 kommuner (11 %) meldte inn utførte brukerundersøkelser i 2018

4 av 10 kommuner aner ikke om sykehjemsbeboerne er fornøyd

Opprinnelig publisert 07. oktober 2019 – av Anders Rasch

  

I snitt får kommunene mindre enn 1 million kroner mer i frie inntekter. Dette vil blant annet begrense kommunenes mulighet til å gjennomføre større statlige satsinger som Leve hele livet, men også gjøre det krevende å innføre velferdsteknologi og sikre eldre gode og trygge liv i eget hjem lengst mulig.

**Regjeringen kutter i pensjon til etterlatte**

I dag kan man få økt alderspensjon når ektefellen dør. Regjeringen varsler en mer omfattende reform av etterlatte-ytelsene, og med det vi leser i statsbudsjettet kan det tyde på at reformen skal innebære en avvikling av gjenlevendefordelen.

\- Å avvikle ordningen med etterlatte-ytelser til pensjonistene bryter med pensjonssystemets hovedformål om å sikre økonomisk og sosial trygghet, sier Jan Davidsen.

\- Det er og vil fortsette å være behov for en ordning som sikrer oss økonomisk når vi mister ektefelle eller samboer, forsetter han.

Dersom regjeringen gjennomfører dette, vil det i hovedsak ramme kvinner og øke de allerede betydelige kjønnsforskjellene blant alderspensjonistene.

Utfasingen bryter med prinsippet om at pensjonssystemet skal sikre forutsigbarhet og stabilitet da de med kort tid til pensjonsalder vil få redusert verdien av pensjonsrettighetene sine.

**NRK-lisensen fjernes og skatten øker**

NRK-lisensen skal fjernes og staten dekker inn inntektstapet ved å øke skatteinntektene. Dersom NRK-lisensen hadde blitt videreført, ville den kostet 3100 kroner i 2020. For en enslig minstepensjonist som ikke betaler skatt, gir fjerningen av NRK-lisensen dermed 3100 kroner mer å rutte med. For enslige pensjonister og innbyggere generelt blir skatteøkningen som skal kompensere for NRK-lisensen maksimalt 1700 kroner.

For pensjonistektepar vil denne endringen koste omtrent det samme som tidligere, men dersom den ene eller begge ektefellene har lav inntekt vil man kunne komme noe bedre ut, siden skatteskjerpelsen er mindre for dem med lav inntekt.

Pensjonistforbundet konstaterer at erstatningen av NRK-lisensen med økt skatt har en sosial profil som kommer dem med lavest inntekt, og spesielt minstepensjonistene til gode.

**Reallønnsvekst i pensjon: Oppdaterte anslag gir reelt sett et nulloppgjør**

Gjennomsnittlig alderspensjon fra folketrygden per 30. juni 2019 var ifølge Nav på 20 500 kroner i måneden. Med en realvekst i 2019 for pensjonistene på 0,1 prosent, betyr det reelt sett 20 kroner og 50 øre mer i pensjon per måned i gjennomsnitt, sammenlignet med 2018.

Basert på de nyeste anslagene for prisveksten i 2019, vil pensjonen fra folketrygden øke med 0,1 prosent i realvekst i 2019. Det er knyttet usikkerhet til dette, siden vi ikke vet helt sikkert hva prisveksten blir for 2019 før året er over.

Alderspensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger følger samme vekst som alderspensjon i folketrygden.

For 2020 er det tilsynelatende bedre utsikter, med en realvekst på 0,9 prosent for pensjonistene. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til neste års lønnsvekst og prisvekst.

I fjorårets Nasjonalbudsjett var anslaget for 2019 en prisvekst på 1,5 prosent, mens de nå anslår 2,3 prosent, noe som illustrerer at anslagene kan bomme ganske mye.

  

Fra Nasjonalbudsjettet 2020:

  

 **2019 (anslag)**

Lønnsvekst 2019: 3,2 prosent

Prisvekst 2019 (KPI): 2,3 prosent

Pensjonsvekst 2019: 2,4 prosent

Realvekst pensjon 2019: 0,1 prosent

Reallønnsvekst 2019: 0,9 prosent

**2020 (anslag)**

Lønnsvekst 2020: 3,6 prosent

Prisvekst 2020 (KPI): 1,9 prosent

Pensjonsvekst: 2,8 prosent

Realvekst pensjon 2020: 0,9 prosent

Reallønnsvekst 2020: 1,7 prosent

**Eldreombud**

Regjeringen setter av 7 millioner kroner til det nye Eldreombudet, som skal lokaliseres i Ålesund. Et eget eldreombud som gjelder på alle samfunnsområder er noe vi har kjempet for. Vi er derfor svært glade for at dette kommer på plass, og ser spent frem til et ombud som sammen med Pensjonistforbundet kan bidra til å styrke vernet om de eldres rettigheter.

**Kjøkken på sykehjem**

I statsbudsjettet for 2020 settes det av 400 millioner kroner over fire år, dvs. 100 millioner kroner per år, [til å bygge eller pusse opp kjøkken på sykehjem](http://pensjonistforbundet.no/nyhet/4370-mer-penger-til-kjoslashkken-paring-sykehjem). I tillegg får kommunene momskompensasjon, slik at staten vil dekke 60 prosent og kommunenes andel blir 40 prosent. Tilskuddet forvaltes av Husbanken og kommunene kan søke midler fra 1. oktober i år.

Pensjonistforbundet har i en årrekke kjempet for å få kjøkkenet tilbake på sykehjemmene. Derfor er vi glade for at regjeringen nå har fått på plass et tilskudd som kan hjelpe kommunene med dette, sier forbundsleder Jan Davidsen.

### 2000 heldøgns omsorgsplasser 

Det foreslås 179,6 mill. kroner til å dekke første års utbetaling av investeringstilskudd til om lag 2000 heldøgns omsorgsplasser, med en samlet tilsagnsramme svarende til om lag 3,6 mrd. kroner. Halvparten av tilsagnsrammen er øremerket til netto tilvekst av heldøgns plasser i kommunene. Den resterende delen av tilsagnsrammen kan i tillegg nyttes til rehabilitering og utskiftning.

### Leve hele livet: økt kompetanse, kontinuitet og aktivitet

Det foreslås omdisponert 23 mill. kroner til et nytt tilskudd til utvikling av gode modeller for å bedre kvalitet, kompetanse og kontinuitet i omsorgstjenestene, i tråd med hovedområdene i Leve hele livet. 

### Tilskudd til kompetanse og frivillighet for eldre 

Det er foreslått å bevilge midler til Norges frivilligsentraler slik at de kan bistå de over 456 lokale frivilligsentralene til økt rekruttering og kompetanseheving innen frivillig arbeid i kommunene.

Det tas sikte på å inngå en intensjonsavtale med Norges frivilligsentraler.

Det bevilges 12 mill. kroner til Verdighetssenteret som siden 2011 har utdannet 350 deltakere gjennom utdanningen av frivillighetskoordinatorer. Formålet med tilskuddet er å bidra til kompetanseheving i rekruttering, organisering, opplæring og veiledning av frivillige i omsorgstjenesten.

### Bolig

**Bostøtten** krymper, det samme gjør antallet bostøttemottakere. Samtidig ser vi at inntektene går ned (evt står på stedet hvil), mens økningen i utgifter har økt betraktelig (i snitt 3200 kroner i måneden).

**Tilpasningstilskuddet** som brukes til å oppgradere boliger slik at de er tilpasset funksjonshemmede og bevegelseshemmede flyttes fra Husbanken til kommunenes rammebevilgninger. Dermed forsvinner øremerkingen og det blir opp til den enkelte å etterspørre dette tilskuddet i sin kommune. Dette kan få veldig uheldige utfall for fremtidens boliger for eldre, da flere må ta en større del av regningen selv ved utbedring av boligen sin som følge av helsemessige utfordringer.

### Merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner

(KUD, kap 315, post 70)

Momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner ble innført i 2010. I 2018 mottok mer enn 24 000 foreninger og lag midler over ordningen.

I 2019 var ordningen på om lag 1,6 milliarder kroner. I budsjettforslaget for 2020 foreslås bevilgningen til ordningen økt med 92 millioner kroner, til totalt 1,7 mrd. kroner. Regjeringen har som mål at ordningen skal være på 1,8 mrd. kroner i 2021. 

Selv om økningen er i tråd med regjeringens egen stortingsmelding om frivillighet, så mangler det [ifølge Frivillighet Norge](https://www.frivillighetnorge.no/no/frivillighetspolitikk/statsbudsjettet/Fortsatt+moms+p%C3%A5+dugnad.b7C_wBzW03.ips) likevel 400 millioner før målet om full momskompensasjon er oppnådd.

Statsbudsjettet 2020 for deg som er pensjonist

_Opprinnelig publisert 04. oktober 2019 – av Anders Rasch_

  

Mandag 7. oktober legger regjeringen frem statsbudsjettet for 2020. Pensjonistforbundet har fremmet ni krav til neste års budsjett, og har det siste året jobbet iherdig for å få gjennomslag for disse kravene.

  

\- Når Finansdepartementet offentliggjør tallene, vil vi se om dette er en regjering som ønsker å spille på lag med pensjonistene og som vil at Norge skal være et land der de eldre har medbestemmelse, blir verdsatt og løftet frem som den ressursen de er både nasjonalt og lokalt, sier Pensjonistforbundets generalsekretær Harald Olimb Norman.

  

**Dette er kravene Pensjonistforbundet har fremsatt til statsbudsjettet 2020:**

  

## Krav 1: Forhandlingsrett på løpende pensjoner utbetalt av folketrygden

Det er en demokratisk utfordring at om lag en tredjedel av den voksne befolkningen ikke kan forhandle om sin egen inntekt.

  

Målet for pensjonsreformen var at pensjonen skulle reguleres med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.

  

De siste årene har likevel pensjonene blitt regulert lavere enn prisveksten, slik at pensjonistene har fått tapt kjøpekraft fire år på rad.

  

## Krav 2: Krafttak for de som har minst

Alle skal være garantert en anstendig pensjon og økonomisk trygghet i alderdommen. Dette er ikke tilfelle for om lag 70 000 aleneboende minstepensjonister i Norge. De har en inntekt på kun 2G. Vårt mål er å løfte minste pensjonsnivå slik at det overstiger EUs fattigdomsgrense.

  

## Krav 3: Styrket kommuneøkonomi

Stadig flere oppgaver overføres til kommunene. Samtidig blir mange oppgaver mer krevende enn før. For å få regnestykket til å gå i pluss, påstår regjeringen at kommunene selv kan effektivisere sin drift tilsvarende 1,2 milliarder kroner.

Pensjonistforbundet er skeptiske til at en effektivisering i denne størrelsesorden kan realiseres uten at det vil gå utover brukerne av kommunenes tjenester.

Tjenestetilbudet skal ikke være avhengig av hvor man bor.

  

## Krav 4: Redusere vold og overgrep mot eldre

Fra 2018 er norske kommuner lovpålagt å ha særlig oppmerksomhet mot at pasienter og brukere kan være utsatt for, eller står i fare for, å bli utsatt for vold eller seksuelle overgrep.

Pensjonistforbundet krever derfor at Norge får på plass et system med meldeplikt for vold og overgrep mot eldre, samt at det i statsbudsjettet settes av øremerkede midler til dette.

  

## Krav 5: Bedre og billigere munn- og tannhelse

Sykdom i munnhulen kan ha konsekvenser for resten av kroppen. Mange eldre har store behov for behandling av munn- og tannhelseproblemer, men for mange er dette så kostbart at de ikke kan prioritere det.

Pensjonistforbundet ønsker at munn- og tannbehandling blir del av en egenandelsordning, at det avsettes økte ressurser til den offentlige tannhelsetjenesten, at det øremerkes midler til flere kommunale tannpleiere, samt at eldre kan få beholde sine private tannleger.

  

## Krav 6: Rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) etter fylte 67 år

BPA bidrar til å gi mennesker med assistansebehov mulighet til å leve et aktivt og mest mulig uavhengig liv. Til tross for at behovet vedvarer, opphører likevel retten til BPA når man fyller 67 år.

Grensen på 67 år er diskriminerende og vi ber om at den blir fjernet.

  

## Krav 7: Økt innsats for opplæring i digitale verktøy

Det er store gevinster ved å øke digitaliseringen av offentlig og privat sektor. Mange tjenester kan bli både lettere tilgjengelig, forenklet og forbedret. 

  

Offentlig sektor har et etisk ansvar for at brukerne kan ta i bruk de digitale løsningene sektoren tilbyr, særlig der alternative tilbud opphører. Man kan ikke tvinge brukere og pasienter til å ta i bruk internett, nettbrett, sosiale medier eller velferdsteknologi, uten samtidig tilby relevant opplæring. 

  

Tiltakene for digital opplæring må styrkes. Regjeringen bør vurdere å opprette eller støtte en telefontjeneste der man kan få nødvendig hjelp til å bruke digitale verktøy.

  

## Krav 8: Flere møteplasser for eldre

Aktiv aldring og forebyggende helse er begreper som gjentas i flere av regjeringens planer for den eldre befolkningen.

  

For å unngå ensomhet, sosial ekskludering, fremmedgjøring og redusert fysisk og psykisk helse, er det viktig at det finnes gode lokale samlingssteder for eldre.

  

Pensjonistforbundet ber regjeringen om å finansiere og oppfordre kommunene til å opprette flere slike møteplasser for eldre.

  

## Krav 9: Styrke tiltak som gjør at eldre kan bo lenger og trygt og godt i eget hjem

Det er et mål at flere eldre bor lenger i eget hjem. Det er en samfunnsøkonomisk nødvendighet og eldre ønsker det selv.

  

Vi trenger støtte for å utbedre boligene våre, slik at de lettstelte, tilgjengelige og trygge når vi blir eldre. Vi savner derfor en helhetlig boligpolitikk som benytter og forsterker de boligpolitiske instrumentene vi har for å gjøre flere boliger tilgjengelige. 

  

Bostøtten har gått fra å være en ordning med fokus på gode boforhold til i dag å kun være et middel i bekjempelsen av fattigdom. Stadig færre eldre er mottakere av støtten, fra 2013 til 2017 gikk antallet mottakere over 67 år ned med 50 prosent. Om lag 12 000 husstander med personer over 67 år mottar i dag bostøtte. For disse er ordningen helt avgjørende for å få endene til å møtes.

  

De to siste årene har boutgiftene til dem som mottar støtten økt med 8 prosent, uten at bostøtten har økt tilsvarende.

  

Husbankens bostøtte må økes og deretter kontinuerlig tilpasses husstandenes inntektsnivå og boutgifter.

  

  

_Les mer om listen med krav ved å åpne PDF-filen under:_

tpl-pensjonistforbundet-sako-krav-til-statsbudsjett-2020pdf.pdf

Spent på statsbudsjettet

_Opprinnelig publisert 25. juli 2019 – av Bjørg Karin Bjåland Buttedahl_

  

NAV endret på et tidspunkt i april/ mai 2019 teksten på pensjonsslippen fra "pensjon" til "stønad". Pensjonistforbundet tok dette opp med statsråd Anniken Hauglie i Arbeids- og sosialdepartementet i forbindelse med trygdeoppgjøret i april. Etter samtalen med statsråden ble pensjonsslippen for juni måned endret til "NAV økonomi pensjon". Men på utbetalingen i juli står det igjen "NAV økonomi stønad".

  

Pensjonistforbundet ba derfor igjen statsråden om å ta dette opp med NAV, slik at ordlyden blir korrekt. Grunnen til at Pensjonistforbundet og mange pensjonister har reagert er at folketrygdens ytelser til alderspensjon ikke er en stønad, men en opparbeidet rettighet. Da Pensjonistforbundet la ut saken på Facebook, kom det raskt flere hundre kommentarer, der reaksjonen var unison: Dette finner vi oss ikke i, vi mottar ikke stønad!

  

\- Dette er prinsipielt viktig - vi er fornøyd med at statsråden er enig med oss og at NAV retter opp feilen, sier generalsekretær Harald O. Norman.

NAV endrer teksten på "slippen"!

_Opprinnelig publisert 01. august 2019 – av Jan Davidsen, forbundsleder_

  

Pensjonistforbundet hadde forhandlingsrett på alderspensjonen i folketrygden fra 1979 til 2011. Protokollen for oppgjøret kom til behandling i Stortinget, som dermed kunne ta ansvar for det endelige resultatet. Dette er en kjent modell også fra landbruksoppgjøret. Med pensjonsreformen ble forhandlingsretten erstattet med drøftinger, og Stortinget ble fratatt muligheten for å behandle protokollen fra oppgjøret.

  

Utgangspunktet for trygdeoppgjøret er den gjennomsnittlige lønnsveksten som er avtalt mellom partene i lønnsoppgjøret, fratrukket 0,75 prosent. De siste årene har de to grunnleggende forutsetningene for pensjonsreformen endret seg, ved at det ikke lenger er mangel på arbeidskraft, og at reallønnsveksten er lavere enn det som ble forutsatt i 2011.

Fra 2015 har pensjonistene tapt kjøpekraft hvert år, i strid med Pensjonistforbundets krav. Dersom vi i årene fremover kun skal regulere pensjonene med en lik prosent for alle, vil forskjellene mellom pensjonistene bare øke. Når vi samtidig lever stadig lenger som pensjonister blir det enda viktigere å kunne påvirke pensjonsutviklingen. Derfor er en av Pensjonistforbundets viktigste saker å få forhandlingsretten tilbake.

  

Pensjonistforbundet vil ha en regulering av alderspensjonen i folketrygden omlag som lønnsveksten, og kunne ta ekstra grep for de som har minst, kombinert med reformer. Samfunnet trenger reformer for å bli inkluderende og aldersvennlig, og vi vil være med som de yrkesaktive og ta ansvar for vår generasjon. Regjeringen har tatt flere grep for å legge til rette for et samfunn uten aldersdiskriminering, og det skal den ha ros for. Men pensjonistene i Norge har ikke de samme påvirkningsmulighetene som de yrkesaktive har – og det er fortsatt den største aldersdiskrimineringen!

  

Forhandlingsrett dreier seg om økonomi, men også andre områder som berører våre levekår og mulighet til deltakelse. Retten til opplæring i digitale verktøy, tannbehandling, gode botilbud til alle, en eldreomsorg preget av kvalitet, tilgjengelighet og god bemanning kommer til å kreve en bedre organisering av pensjonistarbeidet framover.

  

Skal pensjonistene i Norge få større påvirkningskraft, og kunne ta ansvar for hvordan samfunnet skal utvikle seg slik at alder ikke er til hinder for gode, aktive og verdige liv, må vi hele tiden se på arbeidsform og organisering. Pensjonistforbundet mener at en partipolitisk uavhengig organisasjon som er basert på lokal tilhørighet, og med medlemmer fra ulike tariffområder, yrker og utdanninger, er den optimale måten å gjøre det på.

  

Pensjonistforbundet med sine 250 000 medlemmer tar mål av seg til å bli et enda bedre redskap for pensjonistenes rettigheter i årene framover. Da trenger vi blant annet den muligheten som forhandlingsrett vil gi, for å ta ansvar for alle. Her skiller Pensjonistforbundet seg klart fra andre pensjonistorganisasjoner, der enkelte tydelig flagger en motstand mot forhandlingsretten. Pensjonistforbundet står for solidaritetsmodellen – og er glad for at stadig flere av landets pensjonister støtter den.

Derfor er forhandlingsrett viktig for pensjonistene!

*Denne artikkelen ble publisert 2. desember 2020.*

– Vi har satt et tydelig avtrykk på neste års statsbudsjett, sier leder i Pensjonistforbundet, Jan Davidsen.

Regjeringens budsjettenighet med FrP i går gir flere viktige delseire for landets pensjonister.

__To milliarder kroner til økte pensjoner i folketrygden, 5000 kroner til hver enslig minstepensjonist og et prøveprosjekt for å sikre syke eldre bedre tannhelse, er helt i tråd med Pensjonistforbundets krav.__

Det samme er 1000 flere sykehjems- og heldøgns omsorgsplasser, 400 millioner kroner til tiltak for ensomme eldre, 2 millioner kroner til Pårørendealliansen og en reduksjon av egenandelstaket på helsetjenester i forhold til regjeringens opprinnelige forslag.

– Neste år skal pensjoner reguleres med et snitt av pris- og lønnsvekst. At alderspensjonene i folketrygden får et ekstra løft på to milliarder kroner kommer godt med, i et år der kjøpekraften for pensjonistene ligger an til å svekkes med hele to prosent, og dermed bli det dårligste resultatet siden pensjonsreformen ble innført. 

### Tett tverrpolitisk samarbeid
Pensjonistforbundet ønsker primært at pensjoner skal reguleres om lag som lønn, og med reelle forhandlinger i trygdeoppgjøret. Med de negative utsiktene for neste år, har Pensjonistforbundet denne høsten hatt møter med alle opposisjonspartiene, for å forklare alvoret i situasjonen. 

– Vi er glade for at FrP har tatt til seg flere av våre innspill og bragt dem videre inn i budsjettforhandlingene med regjeringen, sier Davidsen.  

Pensjonistforbundet har hatt et tett samarbeid med SV og Frp om et representantforslag de to partiene nylig la fram for Stortinget, med mål om å få til en endring for å sikre en bedre pensjonsutvikling for landets alderspensjonister.

### 5000 til minstepensjonister
– Det er bred enighet om at dagens reguleringsmodell for alderspensjoner ikke fungerer etter intensjonen, og at minste pensjonsnivå er for lavt. Et påslag på 5000 kroner for enslige minstepensjonister i 2021 er bra, men det er viktig å heve pensjonen for alle minstepensjonister over EUs fattigdomsgrense, understreker Davidsen.  

– Det er også viktig å styrke pensjonistenes medbestemmelse og innflytelse ved å gjenopprette forhandlingsretten.


Anders Rasch

Module title

Tjenesten «Smarttelefonen» hjelper deg med telefon og nettbrett

Så enkelt kan det gjøres

Eldrerådene tas ikke med på råd

Besøksadresse

Postadresse