Vi feirer 75 år

Bli medlem

Vi er den største og viktigste interesseorganisasjonen for pensjonister i Norge. Vi har oppnådd mye de siste 75 årene, men kampen om eldre og uføres rettigheter er langt fra over. Derfor er det minst like viktig som før å engasjere seg. Bli medlem.

Våre viktigste gjennomslag

Pensjonistforbundet ble stiftet 1. august 1951, i en tid der alderdom ofte betydde fattigdom, avhengighet og manglende rettigheter.

Gjennom 75 år har vi bidratt til en lang rekke gjennomslag til pensjonisters beste.

1. Pensjonister fikk rettigheter

Helt fra starten kjempet Pensjonistforbundet for at pensjonister skulle få økonomisk trygghet, respekt og politisk innflytelse. Gjennom sitt arbeid bidro forbundet til at synet på pensjonister endret seg utover 1950- og 1960-tallet. De ble i økende grad sett på som borgere med rettigheter og egne politiske interesser.

2. Honnørrabatt

Billettmoderasjon for trygdede var en viktig kampsak for forbundet. I 1957 besluttet Samferdselsdepartementet i innføre en prøveordning de kalte «Halvbillett» for jernbanen. Etter hvert ble dette en fast ordning for både jernbane, buss, båt og ferger under navnet honnørbillett.

3. Folketrygden kom

I 1967 ble folketrygden innført, et historisk løft som ga mer økonomisk trygghet for eldre i Norge. Pensjon blir en universell rett, ikke behovsprøvd fattighjelp. Dette var en viktig kampsak for Pensjonistforbundet.

4. Krav om kjøpekraft

Etter innføringen av folketrygden i 1967 ble pensjonene knyttet til grunnbeløpet i folketrygden. Gjennom 1970- og 1980-tallet ble spørsmålet om regulering av pensjonene et viktig politisk tema, der kjøpekraft og levekår for pensjonister sto sentralt. Kjøpekraft ble et legitimt politisk krav.

5. Lovfestede eldreråd

I 2001 fikk vi gjennomslag for at kommunale og fylkeskommunale eldreråd skal være lovpålagt. Eldre fikk dermed formell medvirkning i lokalpolitikken.

Dette er et av de viktigste demokratiske gjennomslagene for eldre i Norge.

6. Fast part i trygdeoppgjørene

Pensjonistforbundet ble en sentral forhandlings- og høringspart, og pensjonister fikk en samlet stemme i inntektsoppgjør og høringer. Dette styrket den reelle politiske påvirkningskraften.

7. Kritisk motkraft i pensjonsreformen

2005–2011: Vi avdekket negative konsekvenser av levealdersjustering og reguleringsmodell, og bidro til bred offentlig debatt og politisk oppmerksomhet. Pensjonisters tap ble synliggjort.

8. Økt minstepensjon og kamp mot fattigdom

Gjennomslag gjennom et vedvarende press for økt minstepensjon. Eldres fattigdom ble satt tydelig på den politiske dagsorden. Dette bidro til flere økninger og bred politisk enighet om problemet.

9. Bostøtte og boligpolitikk for eldre

Gjennomslag for at bostøtte anerkjennes som et sentralt eldrepolitisk virkemiddel. Bolig = hjem, ikke bare formue. Dette betyr bedre trygghet for eldre med lave inntekter og høye boutgifter.

10. Aktivitet, helse og livskvalitet på dagsorden

2010–2020: Gjennomslag for økt statlig støtte til aktivitetstilbud for eldre, og anerkjennelse av sammenhengen mellom aktivitet, psykisk helse og forebygging. Eldrepolitikk handler om livet som leves – ikke bare økonomi.

11. Kamp mot digitalt utenforskap

Gjennomslag gjennom å kreve analoge alternativer. Digital opplæring for eldre løftes politisk. Dette har bidratt til økt bevissthet om rettssikkerhet og inkludering.

12. Eldrekraft – nytt syn på eldre

2020-tallet: Pensjonistforbundet har arbeidet for å løfte fram eldre som en ressurs i samfunnet, ikke bare som mottakere av velferd. Eldres bidrag i frivillighet, arbeidsliv og lokalsamfunn synliggjøres, og bidrar til å endre fortellingen om aldring og bærekraft.